1Til sangmesteren. En salme av David. En sang.
2tillhet er lovprisning for Deg på Sion, Gud. Til Deg skal løftet innfris.
3Du som hører bønn, alle mennesker kommer til Deg.
4De mange misgjerninger er for mektige for meg, men Du gir soning for alle våre overtredelser.
5Salig er den Du utvelger til å komme Deg nær, så han kan bo i Dine forgårder. Vi skal mettes med det gode i Ditt hus, i Ditt hellige tempel.
6Med fryktinngytende gjerninger i rettferdighet skal Du svare oss, vår frelses Gud, Du som er tilflukt for alle jordens ender og for de fjerne hav.
7Han grunnfestet fjellene ved sin kraft, omspent med velde.
8Det er Du som stiller havenes brus, bølgenes brus, og larmen fra folkene.
9Også de som bor på de fjerneste steder, frykter Dine tegn. Både der morgenen gryr, og der kvelden senker seg, lar Du jubel bryte fram.
10Du ser til jorden og vanner den, Du gir den overflod av rikdom. Guds kilde er full av vann. Du sørger for deres korn, for slik har Du lagt det til rette.
11Dens plogfurer vanner Du rikelig, Du senker dens plogland. Du bløter den opp med kraftige regnskurer, Du velsigner dens grøde.
12Du kroner året med Din godhet, og Dine spor er fulle av overflod;
13beitemarkene i ørkenen flyter over, og høydene omgir seg med fryd på alle sider.
14Slettene er kledd med småfe, dalene er dekket med korn. De jubler av glede og synger.