1Til sangmesteren. En salme av David.
2ør min røst, Gud, når jeg klager. Vern mitt liv mot trusselen fra fienden!
3Skjul meg for de ondes sammensvergelse, fra oppløpet av ugjerningsmenn,
4de som kvesser sin tunge som sverdet, og som spenner buen med piler av bitre ord,
5så de i smug kan skyte på den uskyldige. Brått og fryktløst skyter de på ham.
6De gjør seg sterke i en ond sak, de snakker om å legge snarer i det skjulte. De sier: «Hvem kan se dem?»
7De tenker ut misgjerninger: «Vi har lagt en listig plan.» Ja, både de indre tanker og mannens hjerte er dype.
8Men Gud skal skyte en pil imot dem. Brått kommer sårene deres til syne.
9Så får Han dem til å snuble i sin egen tunge. Alle som ser dem, skal flykte av sted.
10Alle mennesker skal frykte, og de skal forkynne Guds verk. For med visdom skal de forstå Hans gjerning.
11Den rettferdige skal glede seg i Herren og ta sin tilflukt til Ham. Og alle de oppriktige av hjertet skal lovprise.