1Til sangmesteren. Av David, Herrens tjener.
2t budskap i mitt hjerte om den ugudeliges overtredelse: Det er ingen gudsfrykt for hans øyne.
3For i sine egne øyne glatter han over både når han ser sin misgjerning og når han hater.
4Ordene fra hans munn er ondskap og svik. Han har sluttet å handle klokt og å gjøre godt.
5Ondskap tenker han ut på sitt leie. Han stiller seg på en vei som ikke er god. Han forkaster ikke det onde.
6Herre, til himlene rekker Din miskunnhet. Din trofasthet når til skyene.
7Din rettferdighet er som Guds fjell. Dine dommer er et mektig dyp. Herre, Du bevarer mennesker og dyr.
8Hvor dyrebar Din godhet er, Gud! Derfor har menneskenes barn tatt sin tilflukt i Dine vingers skygge.
9De mettes rikelig av overfloden i Ditt hus, og Du gir dem å drikke fra strømmen av Dine herligheter.
10For hos Deg er livets kilde. I Ditt lys ser vi lys.
11Å, la bare Din miskunn vare mot dem som kjenner Deg, og Din rettferdighet for de oppriktige av hjertet!
12La ikke hovmodets fot komme mot meg, og la ikke den ugudeliges hånd fordrive meg!
13Der har de falt, de som gjør urett. De er støtt ned og klarer ikke reise seg.