1Av David. Da han oppførte seg som gal for øynene på Abimelek, og Abimelek drev ham bort, og han reiste sin vei.
2eg vil love Herren til enhver tid. Hans pris skal alltid være i min munn.
3Min sjel skal rose seg i Herren. De ydmyke skal høre det og bli glade.
4Pris Herrens storhet sammen med meg, la oss sammen opphøye Hans navn!
5Jeg søkte Herren, og Han svarte meg; Han fridde meg ut fra alt jeg frykter for.
6De så opp til Ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet ikke av skam.
7Den elendige ropte, og Herren hørte ham og frelste ham ut av alle hans trengsler.
8Herrens Engel slår leir rundt omkring dem som frykter Ham, og Han frir dem ut.
9Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til Ham.
10Frykt Herren, dere Hans hellige! Hos dem som frykter Ham, er det ingen mangel.
11Unge løver lider nød og sulter. Men de som søker Herren, skal ikke mangle noe godt.
12Kom, barn, hør på meg! Jeg vil lære dere Herrens frykt.
13Hvem er den mann som har lyst til å leve og som elsker dager da han kan se det gode?
14Hold din tunge borte fra ondt og dine lepper fra å tale svik!
15Vik fra det som er ondt, og gjør godt! Søk fred og jag etter den!
16Herrens øyne er over de rettferdige, og Hans ører er åpne for deres nødrop.
17Herrens åsyn er vendt imot dem som gjør ondt, for å utslette minnet om dem fra jorden.
18De rettferdige roper, og Herren hører, og Han frir dem ut av alle deres trengsler.
19Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og den som har en sønderknust ånd, frelser Han.
20Mange er plagene for den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle.
21Han bevarer alle hans bein, ikke ett av dem skal bli brutt.
22Ondskap skal drepe den onde, og de som hater den rettferdige, skal dømmes skyldige.
23Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til Ham, skal dømmes skyldige.