1En læresalme av David. En bønn da han var i hulen.
2v full kraft roper jeg til Herren. Med min røst ber jeg Herren om nåde.
3Jeg utøser min klage for Ham. Jeg kunngjør min trengsel for Hans ansikt.
4Da min ånd i meg visnet, kjente Du min ferd. På den stien jeg vandrer, har de gjemt en snare for meg.
5Se etter på høyre side og se; ingen vil kjennes ved meg. Jeg har ikke noe tilfluktssted. Det er ingen som har omsorg for min sjel.
6Å, Herre, jeg ropte til Deg. Jeg sa: «Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
7Lytt til mitt rop, for jeg er dypt fornedret. Fri meg ut fra dem som forfølger meg, for de er sterkere enn meg.
8Før min sjel ut av fangehullet, så den kan prise Ditt navn. De rettferdige skal omslutte meg, for Du skal gi meg overflod.»