1En salme av David. erre, jeg roper til Deg. Skynd Deg til meg! Legg øret til min røst når jeg roper til Deg.
2La min bønn gjelde som røkelse for Ditt ansikt, mine løftede hender som et kveldsoffer!
3Å, Herre, sett vakt for min munn! Hold øye med døren til mine lepper!
4La ikke mitt hjerte vike av til noe ondt, til å øve ondskaps dåd sammen med ugjerningsmenn. Og la meg ikke spise av deres lekre retter!
5La den rettferdige slå meg når det er av barmhjertighet. Og la ham tukte meg; det er som olje for hodet. La bare ikke mitt hode avvise den! For ennå står min bønn imot deres onde gjerninger.
6Deres dommere er blitt styrtet mot klippeskrentene, og de hører mine ord, for de er herlige.
7Som når en pløyer og lager furer i jorden, er våre bein spredt utover ved dødsrikets gap.
8Men mine øyne hviler på Deg, Herre Gud. Til Deg tar jeg min tilflukt. Legg ikke min sjel øde!
9Bevar meg fra snarene de har lagt ut for meg, og fra ugjerningsmennenes feller!
10La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg kommer trygt forbi.