1Kong Lemuels ord, den byrden som hans mor ga ham rettledning om:
2Hva nå, du min sønn? Hva nå, du sønn av mitt liv? Hva nå, du mine løfters sønn?
3Gi ikke din kraft til kvinner, legg ikke dine veier til det som ødelegger konger.
4Det er ikke for konger, Lemuel, det er ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å ha lyst på sterk drikk,
5så de ikke skal drikke og glemme loven og fordreie retten for alle undertrykte.
6Gi sterk drikk til den som holder på å gå under, og vin til dem som er bitre i sjelen.
7La ham drikke og glemme sin fattigdom og ikke lenger huske på sin elendighet.
8Åpne din munn for den stumme, i alle deres sak som holder på å gå til grunne.
9Åpne opp din munn, døm rettferdig og før saken for den fattige og den trengende!
10En god kone, hvem finner vel henne? Langt mer enn perler er hun verd.
11Hennes manns hjerte stoler på henne, og det skorter ikke på vinning.
12Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sitt livs dager.
13Hun sørger for ull og lin, og med flid arbeider hun med sine hender.
14Hun er som kjøpmannens skip, hun henter sitt brød langt borte fra.
15Hun står opp mens det ennå er natt og sørger for mat til sitt husfolk og fordeler arbeid til sine tjenestepiker.
16Hun undersøker en åker og skaffer seg den. For det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17Hun binder opp om livet med kraft, og hun styrker sine armer.
18Hun forstår at hun gjør en god handel, hennes lamper slokner ikke om natten.
19Hun rekker hendene ut til håndteinen, hun holder spindelen med hånden.
20Hun åpner sin hånd for den fattige, ja, hun rekker hendene ut til den trengende.
21Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes husfolk har klær av skarlagen.
22Hun lager seg tepper. Hennes egne klær er av fint lin og purpur.
23Hennes mann er kjent i porten der han sitter sammen med de eldste i landet.
24Hun lager klær av lin og selger dem, og leverer belter til kjøpmannen.
25Styrke og verdighet er hennes kledning. Hun smiler mot dagen som kommer.
26Hun åpner sin munn med visdom, barmhjertighetens lov er på hennes tunge.
27Hun våker over de veiene hennes husfolk går, og brød som er vunnet i latskap, spiser hun ikke.
28Hennes barn står fram og priser henne salig. Hennes mann roser henne:
29«Det finnes mange gode kvinner, men du overgår dem alle.»
30Ynde svikter, og skjønnhet forgår, men en kvinne som frykter Herren, skal prises.
31Gi henne frukten av hennes egne henders arbeid, og hennes egne gjerninger skal bære fram hennes pris i porten.