1Obadjas syn. Så sier Herren Israels Gud om Edom: Vi har hørt et budskap fra Herren, og en budbærer er sendt ut blant folkeslagene: «Stå opp, og la oss reise oss til strid mot henne ».
2«Se, Jeg skal gjøre deg liten blant folkeslagene. Du skal bli dypt foraktet.
3Ditt overmodige hjerte har forført deg, du som bor i klippens skjulesteder, som har din bolig så høyt. Du sier i ditt hjerte: ‘Hvem kan styrte meg ned til jorden?’
4Selv om du stiger så høyt som ørnen, og du legger ditt rede blant stjernene, skal Jeg styrte deg ned derfra», sier Herren.
5«Hvis tyver kom til deg, røvere om natten, å, hvor du blir ødelagt! Ville de ikke bare stjele til de hadde nok? Hvis druesamlere kom til deg, ville de da ikke la det stå igjen noe til etterhøst?
6Å, hvor Esau skal ransakes! Å, hvor hans skjulte skatter skal oppspores!
7Alle mennene i ditt forbund skal drive deg helt til grensen. De mennene som holder fred med deg, skal forføre deg og få overmakten over deg. De som spiser ditt brød, skal legge en felle for deg. ‘Han har ingen forstand.’
8Skal Jeg ikke utrydde de vise fra Edom på den dagen, og forstand fra Esaus fjell», sier Herren?
9«Da skal dine mektige bli forferdet, Teman, så hver mann fra Esaus fjell skal drepes og utryddes.
10På grunn av volden mot din bror Jakob skal du dekkes av skam, og du skal bli utryddet for evig.
11På den dag da du sto på den andre siden, på den dag da fremmede førte bort det han eide, da utlendinger kom inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
12Men du skulle ikke se ned på din brors dag, på hans bortførelses dag. Du skulle ikke glede deg over Judas barn på deres ødeleggelses dag. Du skulle ikke tale store ord på trengselens dag.
13Du skulle ikke gå inn gjennom Mitt folks port på deres undergangs dag. Sannelig, du skulle ikke se ned på det onde som kom over ham på hans undergangs dag, og ikke strekke hånden ut mot det han eier på hans undergangs dag.
14Du skulle ikke stå ved veiskillet for å utrydde dem som slapp unna. Du skulle ikke overgi dem som var igjen av ham på trengselens dag.
15For Herrens dag er nær for alle folkeslag. Som du har gjort, slik skal det bli gjort mot deg. Du får lønnen tilbake over ditt eget hode.
16For som dere drakk på Mitt hellige berg, skal alle folkeslagene drikke hele tiden. Ja, de skal drikke og svelge, og de skal bli som om de aldri hadde vært til.
17Men på Sions berg skal det være utfrielse, og der skal det være hellighet. Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie.
18Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme. Men Esaus hus skal bli til halm. De skal sette dem i brann og fortære dem, og det blir ingen som overlever av Esaus hus for Herren har talt.
19De som bor i Sør, skal ta Esaus fjell i eie, og de som bor i Lavlandet, skal ta Filisterlandet i eie. De skal ta Efraims land og Samarias land i eie. Benjamin skal ta Gilead i eie.
20De bortførte av denne hærstyrken av Israels barn skal ta kanaaneernes land i eie helt til Sarepta. De bortførte fra Jerusalem, som er i Sefarad, skal ta byene i Negev i eie.
21Så drar utfriere opp til Sions berg for å dømme Esaus fjell. Riket skal tilhøre Herren.