1Da morgenen kom, la alle øversteprestene og folkets eldste planer slik at de kunne få tatt livet av Jesus.
2Da de hadde bundet Ham, førte de Ham bort og overlot Ham til Pontius Pilatus, landshøvdingen.
3Da Judas, han som hadde forrådt Ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til øversteprestene og de eldste med de 30 sølvpengene.
4Og han sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.» Og de svarte: «Hva angår det oss? Det er din sak.»
5Da kastet han sølvpengene inn i tempelet og gikk deretter bort og hengte seg.
6Men øversteprestene tok sølvpengene og sa: «Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for dette er blodpenger.»
7De rådslo sammen og kjøpte pottemakerens åker for pengene, for å kunne begrave fremmede der.
8Derfor er den åkeren blitt kalt Blodåkeren til denne dag.
9Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: ‘ Og de tok de 30 sølvpengene, verdien av Ham som var verdsatt, Ham som Israels barn hadde verdsatt,
10og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren påla meg. ’
11Jesus sto nå foran landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte Ham: «Er Du Jødenes Konge?» Jesus svarte: «Det er som du sier.»
12Mens Han ble anklaget av øversteprestene og de eldste, svarte Han ikke noen ting.
13Da sier Pilatus til Ham: «Hører Du ikke alt det de vitner imot Deg?»
14Men Han svarte ham ikke med et eneste ord, så landshøvdingen undret seg veldig.
15På høytiden pleide landshøvdingen å løslate en fange for folket, den de ønsket.
16På den tiden hadde de en beryktet fange som het Barabbas.
17Da de nå var samlet, spurte Pilatus dem: «Hvem vil dere jeg skal løslate for dere? Barabbas, eller Jesus som blir kalt Kristus?»
18For han visste at det var på grunn av misunnelse de hadde overgitt Ham.
19Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe å gjøre med Denne Rettferdige, for jeg har lidd mye i en drøm i dag på grunn av Ham.»
20Men øversteprestene og de eldste overtalte folkemengdene til å be Barabbas fri og ta livet av Jesus.
21Landshøvdingen svarte dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?» De sa: «Barabbas!»
22Pilatus gjentok: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som blir kalt Kristus?» Alle svarte: «Korsfest Ham!»
23Da sa landshøvdingen: «Hva ondt har Han gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Korsfest Ham!»
24Da Pilatus så at han ikke kunne utrette noe, men at det i stedet holdt på å bli opprør, tok han vann og vasket sine hender foran folkemengden. Så sa han: «Jeg er uskyldig i Denne Rettferdiges blod. Dette får bli deres sak.»
25Hele folket svarte: «Hans blod får komme over oss og over våre barn!»
26Så ga han dem Barabbas fri. Da han hadde pisket Jesus, overlot han Ham til å korsfestes.
27Landshøvdingens soldater tok deretter Jesus med seg inn i borgen, og de samlet hele vaktstyrken rundt Ham.
28De kledde av Ham og tok på Ham en skarlagenfarget kappe.
29De flettet en krone av torner og satte den på hodet Hans. Så ga de Ham et rør i Hans høyre hånd. De bøyde kne for Ham, spottet Ham og sa: «Vær hilset, Du jødenes Konge!»
30Så spyttet de på Ham, tok røret og slo Ham i hodet.
31Da de hadde spottet Ham, tok de kappen av Ham, kledde Ham i Hans egne klær og førte Ham bort for å korsfeste Ham.
32Da de kom ut, fant de en mann fra Kyréne, som het Simon. Ham tvang de til å bære korset Hans.
33Da de var kommet til et sted som kalles Golgata, det vil si Hodeskallestedet,
34ga de Ham sur vin blandet med galle å drikke. Men da Han hadde smakt på den, ville Han ikke drikke.
35Så korsfestet de Ham og delte klærne Hans ved loddkasting, slik at det som var talt ved profeten, kunne bli oppfylt: «De delte mine klær mellom seg, og om min kjortel kastet de lodd.»
36Deretter satte de seg ned og holdt vakt over Ham der.
37Over hodet Hans satte de opp anklagen som var skrevet mot Ham: dette er jesus, jødenes konge.
38To røvere ble korsfestet sammen med Ham, en på høyre og en på venstre side.
39De som gikk forbi, spottet Ham og ristet på hodet.
40Og de sa: «Du som ødelegger tempelet og bygger det opp på tre dager, frels Deg selv! Hvis Du er Guds Sønn, kom ned fra korset!»
41På samme måte spottet også øversteprestene sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa:
42«Han frelste andre; seg selv kan Han ikke frelse! Hvis Han er Israels Konge, la Ham nå komme ned fra korset, og vi skal tro Ham!
43Han har satt sin lit til Gud. La Ham utfri Ham nå, hvis Han vil ha Ham. For Han sa: ‘Jeg er Guds Sønn.’»
44Også røverne som var korsfestet sammen med Ham, hånte Ham på samme måten.
45Fra den sjette time til den niende time ble det mørke over hele landet.
46Omkring den niende time ropte Jesus med høy stemme: «Eli, Eli, lamà sabaktàni?» Det betyr: «Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?»
47Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: «Han roper på Elia!»
48Straks sprang en av dem og hentet en svamp, fylte den med sur vin og satte den på et rør og ga Ham å drikke.
49De andre sa: «La Ham være! La oss se om Elia kommer og frelser Ham!»
50Jesus ropte igjen med høy stemme og oppga ånden.
51Og se, forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst, jorden skalv og fjellene revnet,
52gravene ble åpnet, og mange av de hellige som var innsovnet, fikk sine kropper oppreist.
53De kom ut av gravene etter Jesu oppstandelse, og de gikk inn i Den hellige byen og viste seg for mange.
54Men da høvedsmannen og de som var med ham – de som holdt vakt over Jesus – så jordskjelvet og det som hadde skjedd, ble de grepet av stor frykt og sa: «Sannelig, Han var Guds Sønn!»
55Mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og som tjente Ham, sto på avstand og så på.
56Blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene.
57Da kvelden var kommet, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som selv var blitt en disippel av Jesus.
58Denne mannen gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp. Da befalte Pilatus at kroppen skulle bli gitt ham.
59Da Josef hadde fått kroppen, svøpte han den inn i et rent linklede
60og la den i sin nye grav, som han hadde hogd ut i fjellet. Og han veltet en stor stein foran gravåpningen, og så gikk han bort.
61Men Maria Magdalena var der sammen med den andre Maria; de satt rett overfor graven.
62Neste dag, den som kom etter forberedelsesdagen, samlet øversteprestene og fariseerne seg hos Pilatus.
63Og de sa: «Herre, vi husker hva denne forføreren sa mens Han ennå var i live: ‘ Etter tre dager skal Jeg oppstå.’
64Gi derfor befaling om at graven skal sikres til den tredje dag, slik at ikke disiplene Hans kan komme om natten og stjele Ham med seg, og så si til folket: ‘Han har stått opp fra de døde!’ Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første.»
65Pilatus svarte dem: «Her har dere en vaktstyrke. Gå av sted og vokt graven så godt dere kan!»
66Så gikk de og voktet graven, forseglet steinen og satte ut vakten.