1Etter at Jesus hadde avsluttet talen sin, sa Han til disiplene sine:
2«Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen skal overgis til å bli korsfestet.»
3Øversteprestene, de skriftlærde og folkets eldste samlet seg da i borgen til øverstepresten, som het Kaifas.
4De la planer om å pågripe Jesus med list og drepe Ham.
5Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.»
6Da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7kom en kvinne til Ham. Hun hadde en alabastkrukke med svært kostbar, velduftende olje, og hun helte den ut over hodet Hans mens Han satt til bords.
8Da disiplene Hans så det, ble de sinte og sa: «Hva skal denne sløsingen være godt for?
9For denne velduftende oljen kunne vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.»
10Men siden Jesus visste dette, sa Han til dem: «Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot Meg.
11De fattige har dere alltid hos dere, men Meg har dere ikke alltid.
12For da hun helte denne velduftende oljen over Min kropp, gjorde hun det som forberedelse til Min begravelse.
13Sannelig sier Jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal det denne kvinnen har gjort, bli fortalt som et minne om henne.»
14En av de tolv, han som ble kalt Judas Iskariot, gikk da til øversteprestene
15og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir Ham til dere?» Og de telte opp 30 sølvpenger til ham.
16Fra den tid så han etter en anledning til å forråde Ham.
17På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil Du vi skal gjøre i stand for Deg til å ete påskemåltidet?»
18Han svarte: «Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene Mine.’»
19Så gjorde disiplene som Jesus hadde bedt dem, og de gjorde ferdig påskemåltidet.
20Da det var blitt kveld, satte Han seg til bords med de tolv.
21Mens de spiste, sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: En av dere skal forråde Meg.»
22Da ble de svært bedrøvet, og hver og en av dem begynte å si til Ham: «Herre, det er vel ikke meg?»
23Han svarte: «Han som dyppet hånden sin i fatet med Meg, skal forråde Meg.
24Menneskesønnen går bort slik det er skrevet om Ham, men ve det menneske som forråder Menneskesønnen! Det ville ha vært godt for det mennesket om han ikke hadde vært født.»
25Judas, han som forrådte Ham, sa da: «Rabbi, det er vel ikke meg?» Han svarte ham: «Du har sagt det.»
26Mens de holdt måltid, tok Jesus brødet, velsignet og brøt det, ga det til disiplene og sa: «Ta, et! Dette er Mitt legeme.»
27Så tok Han begeret, takket og ga dem og sa: «Drikk alle av den!
28Dette er Mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.
29Jeg sier dere, fra nå av og til den dag Jeg drikker den ny med dere i Min Fars rike, skal Jeg ikke drikke av denne vintreets frukt.»
30Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
31Så sier Jesus til dem: «I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av Meg, for det står skrevet: Jeg vil slå Hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.
32Men etter at Jeg er blitt reist opp, skal Jeg gå i forveien for dere til Galilea.»
33Peter svarte Ham: «Selv om alle kommer til å ta anstøt på grunn av Deg, skal aldri jeg ta anstøt.»
34Jesus sa til ham: «Sannelig sier Jeg deg at i denne natt, før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.»
35Peter svarte Ham: «Selv om jeg skulle dø med Deg, skal jeg slett ikke fornekte Deg!» Det samme sa alle disiplene.
36Så kom Jesus sammen med dem til et sted som kalles Getsemane, og Han sier til disiplene: «Sett dere her mens Jeg går bort der og ber.»
37Og Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, Han begynte å bli bedrøvet, og angst kom over Ham.
38Da sa Han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden. Bli her og våk med Meg!»
39Han gikk litt lenger fram og falt på sitt ansikt og ba: «Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger gå Meg forbi! Men ikke som Jeg vil, bare som Du vil!»
40Så kommer Han bort til disiplene og finner dem sovende. Og Han sier til Peter: «Så kunne dere da ikke våke med Meg i én time?
41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. For ånden er villig, men kjøttet er skrøpelig.»
42Igjen, for andre gang, gikk Han bort og ba: «Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå Meg forbi uten at Jeg drikker det, så skje Din vilje.»
43Han kom og fant dem sovende igjen, for øynene deres var søvntunge.
44Så forlot Han dem, gikk igjen bort og ba for tredje gang, og gjentok de samme ordene.
45Så kom Han tilbake til disiplene sine og sa til dem: «Sover dere ennå og hviler dere? Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
46Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder Meg, er nær.»
47Mens Han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker fra øversteprestene og folkets eldste.
48Han som forrådte Ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, Han er det. Grip Ham!»
49Han gikk rett bort til Jesus og sa: «Vær hilset, Rabbi!» Og han kysset Ham.
50Men Jesus sa til ham: «Venn, hvorfor er du kommet hit?» Da kom de fram, grep Jesus og tok Ham til fange.
51Se, en av dem som var sammen med Jesus, rakte ut hånden og grep sverdet sitt. Han slo øversteprestens tjener og hogg øret hans av.
52Men Jesus sier til ham: «Stikk sverdet ditt i sliren igjen, for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
53Eller tror du ikke at Jeg i denne stund kan be Min Far, og Han ville sende Meg mer enn tolv legioner engler?
54Men hvordan kunne da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje på denne måten?»
55I samme stund sa Jesus til folkemengden: «Er dere kommet ut som mot en røver, med sverd og stokker for å fange Meg? Jeg satt daglig sammen med dere og underviste i tempelet, men dere grep Meg ikke.
56Men alt dette skjedde for at profetenes Skrifter skulle bli oppfylt.» Da forlot alle disiplene Ham og flyktet.
57De som hadde grepet Jesus, førte Ham bort til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.
58Peter fulgte Ham på avstand til øversteprestens gårdsplass. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende.
59Øversteprestene, de eldste og hele rådet søkte nå etter et falskt vitnesbyrd mot Jesus, for å kunne ta livet av Ham.
60Men de fant ikke noe. Selv om mange falske vitner sto fram, fant de ikke noe. Til slutt kom to falske vitner,
61og de sa: «Denne Mannen har sagt: Jeg kan ødelegge Guds tempel og bygge det opp på tre dager.»
62Og øverstepresten reiste seg og spurte Ham: «Svarer Du ikke? Hva er det disse mennene vitner imot Deg?»
63Men Jesus tidde. Øverstepresten sa til Ham: «Jeg tar Deg i ed ved Den levende Gud for at Du skal si oss om Du er Kristus, Guds Sønn!»
64Jesus svarte ham: «Det er som du sa. Men Jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»
65Da flerret øverstepresten sine klær og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Se, nå har dere hørt Hans gudsbespottelse!
66Hva mener dere?» De svarte: «Han fortjener døden.»
67Da spyttet de Ham i ansiktet og slo Ham med knyttneven, og andre slo Ham med håndflaten.
68De sa: «Profeter for oss, Kristus! Hvem er det som slår Deg?»
69Peter satt nå utenfor på gårdsplassen, da en tjenestepike kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus fra Galilea.»
70Men han nektet foran dem alle og svarte: «Jeg vet ikke hva du snakker om.»
71Da han hadde gått ut til porten, var det en annen pike som så ham, og sa til dem som var der: «Han var også sammen med Jesus fra Nasaret.»
72Igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke Det Mennesket!»
73Litt senere kom de som sto der, bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»
74Da begynte han å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke Det Mennesket!» Straks gol en hane.
75Da husket Peter Jesu ord til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.