1Så talte Jesus til folkeskarene og til disiplene sine:
2«De skriftlærde og fariseerne sitter på Moses’ stol.
3Derfor skal dere holde og gjøre alt det de ber dere om å holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres, for de sier en ting, men gjør noe annet.
4De binder tunge byrder som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskers skuldre. Men selv vil de ikke røre dem med en eneste finger.
5Alle gjerningene sine gjør de for å vise seg for mennesker. De gjør bønneremmene sine brede, og minneduskene på klesplaggene gjør de større.
6De elsker de beste plassene i gjestebudene, de beste setene i synagogene,
7å få hilsener på torgene og å bli kalt «rabbi, rabbi» av menneskene.
8Men dere skal ikke la dere kalle rabbi. For Én er deres Lærer, Kristus, og dere er alle søsken.
9Kall ikke noen på jorden deres far. For Én er deres Far, Han som er i Himmelen.
10Og la dere ikke kalle lærere. For Én er deres Lærer, Kristus.
11Men den som er størst blant dere, skal være deres tjener.
12Og den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal bli opphøyet.
13Men ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! Dere stenger Himlenes rike for menneskene. For ikke går dere inn selv, og dem som er på vei inn, hindrer dere i å gå inn.
14Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere fortærer enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Derfor skal dere få strengere dom.
15Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! Dere reiser både over sjø og land for å vinne en etterfølger, og når han er vunnet, gjør dere ham til et helvetes barn, dobbelt så ille som dere selv.
16Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved tempelet, betyr det ingenting. Men om noen sverger ved gullet i tempelet, er han forpliktet til å holde eden.
17Dårer og blinde! Hva er størst, gullet eller tempelet som helliger gullet?
18Og om noen sverger ved alteret, betyr det ingenting. Men om noen sverger ved gaven som er på det, er han forpliktet til å holde eden.
19Dårer og blinde! Hva er størst, gaven eller alteret som helliger gaven?
20Derfor, den som sverger ved alteret, sverger både ved det og ved alt det som er på det.
21Den som sverger ved tempelet, sverger både ved det og ved Ham som bor i det.
22Og den som sverger ved Himmelen, sverger både ved Guds trone og ved Ham som sitter på den.
23Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere betaler tiende av peppermynte, anis og karve, men har forsømt det som veier tyngre i loven: rettferdigheten, barmhjertigheten og troen. Det er helt nødvendig at dette gjøres, uten at det andre forsømmes.
24Blinde veiledere, som siler ut myggen og sluker kamelen!
25Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! Dere renser utsiden av beger og fat, men innvendig er de fulle av rov og nytelsessyke.
26Du blinde fariseer, rens først innsiden av begeret og fatet, slik at også utsiden kan bli ren!
27Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! Dere er som hvitkalkede graver som nok ser vakre ut utenpå, men innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet.
28På samme måten gir også dere menneskene inntrykk av å være rettferdige i det ytre, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.
29Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! Dere bygger profetenes graver og pynter de rettferdiges gravstøtter
30og sier: Hvis vi hadde levd på våre fedres tid, hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod.
31Slik vitner dere mot dere selv at dere er barn av dem som drepte profetene.
32Fyll da deres fedres mål!
33Slanger! Giftslangers avkom! Hvordan kan dere flykte fra helvetes dom?
34Se, derfor sender Jeg dere profeter, vise menn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, og noen skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by,
35for at alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal komme over dere, fra den rettferdige Abels blod og til blodet av Sakarja, Barakias sønn, han dere myrdet mellom tempelet og alteret.
36Sannelig sier Jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekt.
37Jerusalem, Jerusalem, hun som dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne! Hvor ofte ville Jeg ikke samle sammen dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere ville ikke!
38Se! Deres hus etterlates dere øde.
39For Jeg sier dere: Dere skal ikke se Meg mer før dere sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn!»