1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene av sted.
2Han sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere, og straks skal dere finne et esel som er bundet, og en eselfole sammen med det. Løs dem og før dem til Meg!
3Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Og straks skal han sende dem med.»
4Alt dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse som var talt ved profeten, når han sier:
5« Si til Sions datter: Se, din Konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel og en eselfole, lastedyrets fole.»
6Så gikk disiplene av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem.
7De kom med eselet og eselfolen, la klærne sine på dem og satte Ham på dem.
8En meget stor folkemengde bredte klærne sine ut på veien. Andre skar grener av trærne og spredte dem utover veien.
9Folkeskarene som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: « Hosianna, Davids Sønn! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»
10Da Han var kommet inn i Jerusalem, ble hele byen satt i bevegelse og de spurte: «Hvem er dette?»
11Da svarte folkemengden: «Dette er profeten Jesus, Han fra Nasaret i Galilea.»
12Så gikk Jesus inn i Guds tempel og drev ut alle som kjøpte og solgte i tempelet, og veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.
13Han sa til dem: «Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule. »
14Blinde og lamme kom til Ham i tempelet, og Han helbredet dem.
15Men da øversteprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene Han gjorde, og barna som ropte i tempelet: «Hosianna, Davids Sønn!», ble de sinte.
16Og de sa til Ham: «Hører Du hva disse sier?» Og Jesus sa til dem: «Ja, men har dere aldri lest: Fra spedbarns og diebarns munn har Du beredt Deg lovprisning?»
17Deretter forlot Han dem og gikk ut av byen til Betania, og Han overnattet der.
18Om morgenen da Han vendte tilbake til byen, ble Han sulten.
19Han fikk se et fikentre ved veien, gikk bort til det og fant ikke annet på det enn løv. Da sa Han til det: «Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg!» Og straks visnet fikentreet.
20Da disiplene så det, undret de seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne med det samme?»
21Da svarte Jesus: «Sannelig sier Jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre dette med fikentreet. Men også om dere sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ skal det skje.
22Og alt det dere ber om når dere ber, det skal dere få hvis dere tror.»
23Da Han nå var kommet inn i tempelet, kom øversteprestene og folkets eldste til Ham mens Han underviste. De spurte: «Med hvilken myndighet gjør Du dette? Og hvem ga Deg denne myndigheten?»
24Jesus svarte dem: «Jeg vil også spørre dere om noe. Hvis dere svarer Meg på det, skal Jeg si dere med hvilken myndighet Jeg gjør dette.
25Johannes’ dåp – hvor var den fra? Fra Himmelen eller fra mennesker?» De snakket med hverandre og sa: «Hvis vi svarer: ‘Fra Himmelen’, vil Han si til oss: ‘Hvorfor trodde dere da ikke på ham?’
26Men hvis vi sier: ‘Fra mennesker’, frykter vi for folkemengden, for alle regner Johannes som en profet.»
27Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Og Han sa til dem: «Da vil heller ikke Jeg si dere med hvilken myndighet Jeg gjør dette.
28Men hva tror dere? En mann hadde to sønner, og han kom til den første og sa: ‘Sønn, gå i dag og arbeid i vingården min!’
29Han svarte og sa: ‘Jeg vil ikke!’ Men etterpå angret han og gikk.
30Så kom han til den andre og sa det samme. Og han svarte: ‘Jeg går, herre’, men han gikk ikke.
31Hvem av de to gjorde sin fars vilje?» De svarte Ham: «Den første.» Jesus sa til dem: «Sannelig sier Jeg dere: Tollere og prostituerte kommer inn i Guds rike før dere.
32For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og prostituerte trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke senere og trodde ham.
33Hør en annen lignelse: Det var en landeier som plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Han leide den ut til vingårdsarbeidere og dro til et land langt borte.
34Da tiden for vinhøsten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsarbeiderne, så de kunne hente frukten hans.
35Men vingårdsarbeiderne tok tjenerne, én slo de, én drepte de, og en annen steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: ‘De vil ha respekt for min sønn.’
38Men da vingårdsarbeiderne så sønnen, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!’
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når eieren av vingården kommer, hva skal han da gjøre med disse vingårdsarbeiderne?»
41De svarte Ham: «Han skal ødelegge disse onde mennene på en grusom måte. Så skal han leie ut vingården sin til andre vingårdsarbeidere som vil gi ham frukten i rett tid.»
42Jesus sier til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. Dette var Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?
43Derfor sier Jeg til dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukter.
44Og den som faller på denne Steinen, skal bli knust. Men den Steinen faller på, skal Den knuse til støv.»
45Da øversteprestene og fariseerne hørte disse lignelsene, skjønte de at det var dem Han talte om.
46De ville gripe Ham, men de fryktet for folkemengden, som holdt Ham for å være en profet.