Luke 2— BGO

¹Det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.

²Denne innskrivningen fant først sted mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

³Alle reiste for å la seg innskrive, hver til sin egen by.

⁴Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret til Judea, til Davids by, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt,

⁵for å bli innskrevet sammen med Maria, sin forlovede kone, som var med barn.

⁶Det skjedde mens de var der, at alle dagene var gått, og hun skulle føde.

⁷Hun fødte sin Sønn, Den Førstefødte, svøpte Ham i lintøy og la Ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

⁸Nå var det noen gjetere på det stedet som oppholdt seg ute på markene og holdt vakt over flokkene sine om natten.

⁹Og se, en Herrens engel sto foran dem, Herrens herlighet strålte rundt dem, og de ble skrekkslagne.

¹⁰Da sa engelen til dem: «Vær ikke redde, for se, jeg forkynner dere en stor glede som skal bli hele folket til del.

¹¹I dag er det født dere en Frelser i Davids by, Han er Kristus, Herren.

¹²Dette skal dere ha som tegn: Dere skal finne et Barn svøpt i lintøy, som ligger i en krybbe.»

¹³Straks var det en skare av den himmelske hær sammen med engelen, og de priste Gud og sa:

¹⁴«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene!»

¹⁵Da englene hadde fart bort fra dem til Himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det Herren har kunngjort for oss.»

¹⁶De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og Barnet, som lå i en krybbe.

¹⁷Da de hadde sett Ham, gjorde de kjent vidt omkring hva som var sagt dem om dette Barnet.

¹⁸Alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte.

¹⁹Men Maria tok vare på alle disse ordene og tenkte grundig på dem i sitt hjerte.

²⁰Gjeterne vendte tilbake og æret og priste Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt fortalt dem.

²¹Da åtte dager var omme og Barnet skulle omskjæres, fikk Han navnet Jesus, det navnet som var gitt av engelen før Han ble unnfanget i mors liv.

²²Da nå dagene for Marias renselse etter Moseloven var over, tok de Ham med til Jerusalem for å framstille Ham for Herren,

²³slik det er skrevet i Herrens lov: Enhver av hankjønn som åpner morsliv, skal kalles hellig for Herren,

²⁴og for å bære fram et offer etter det som er sagt i Herrens lov: Et par turtelduer eller to unge duer.

²⁵Det var en mann i Jerusalem som het Simeon. Han var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels Trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.

²⁶Det var blitt åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Kristus.

²⁷Så kom han, ledet av Ånden, inn i tempelet. Da foreldrene førte Barnet Jesus inn for å gjøre med Ham etter lovens skikk,

²⁸tok han Ham i armene sine og lovet Gud og sa:

²⁹«Herre, nå kan Du sette din tjener fri til å dra herfra i fred, etter Ditt ord.

³⁰For mine øyne har sett Din frelse,

³¹som Du har gjort ferdig for alle folks øyne,

³²et lys som gir åpenbaring for hedningfolkene, og en herlighet for Ditt folk Israel.»

³³Josef og Jesu mor undret seg over alle de ord som ble sagt om Ham.

³⁴Simeon velsignet dem og sa til Hans mor Maria: «Se, Han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som skal bli motsagt.

³⁵Ja, et sverd skal gjennombore også din egen sjel, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.»

³⁶Nå var det en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var i en langt framskreden alder, og etter sin jomfrustand hadde hun levd sju år med sin ektemann.

³⁷Denne kvinnen var nå enke på omkring 84 år. Hun forlot ikke tempelet, men tjente Gud med faste og bønner natt og dag.

³⁸Hun sto fram i samme stund og lovpriste Herren og talte om Ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.

³⁹Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.

⁴⁰Barnet vokste og ble sterk i ånden, fylt av visdom, og Guds velvilje var over Ham.

⁴¹Hvert år ved påskehøytiden reiste foreldrene Hans til Jerusalem.

⁴²Da Han var 12 år gammel, gikk de opp til Jerusalem, slik skikken var ved høytiden.

⁴³Da høytidsdagene var over og de var på vei tilbake, ble Gutten Jesus igjen i Jerusalem. Josef og Hans mor visste det ikke.

⁴⁴Men da de trodde at Han var i reisefølget, dro de en dagsreise videre og lette etter Ham blant slektninger og bekjente.

⁴⁵Da de ikke fant Ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter Ham.

⁴⁶Og etter tre dager fant de Ham i tempelet. Der satt Han midt blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.

⁴⁷Alle som hørte Ham, var forundret over Hans forstand og over svarene Han ga.

⁴⁸Da de så Ham, ble de forundret. Og Hans mor sa til Ham: «Sønn, hvorfor har Du gjort dette mot oss? Se, Din far og jeg har lett med smerte etter Deg.»

⁴⁹Han sa til dem: «Hvorfor lette dere etter Meg? Visste dere ikke at Jeg må være i Min Fars hus?»

⁵⁰Men de forsto ikke det ord Han sa til dem.

⁵¹Så dro Han ned sammen med dem til Nasaret. Han var lydig mot dem, men Hans mor tok vare på alle disse ordene i sitt hjerte.

⁵²Jesus vokste i visdom og alder og i velvilje hos både Gud og mennesker.