1Mange har satt seg fore å skrive ned i sammenheng en gjennomgang av de hendelser som er blitt oppfylt blant oss.
2De overga dem til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere.
3Jeg fant det også rett, ettersom jeg fikk full innsikt i alle disse begivenhetene fra begynnelsen av, å skrive det ned for deg i rekkefølge, høyst ærede Teofilus,
4for at du kan få pålitelig kjennskap til den lære du er blitt opplært i.
5I de dager da Herodes var konge i Judea, levde en prest som het Sakarja, som hørte til Abias avdeling. Hans kone var av Arons døtre, og hun het Elisabet.
6De var begge rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter.
7Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og de var begge høyt oppe i årene.
8Det skjedde da han tjente som prest for Herren da det var hans avdelings tur,
9at loddet falt på ham til å brenne røkelse når han gikk inn i Herrens tempel, slik skikken var i presteskapet.
10Hele folkemengden sto utenfor og ba mens røkofferet ble ofret.
11Da åpenbarte en Herrens engel seg for ham. Han sto på høyre side av røkofferalteret.
12Da Sakarja så ham, ble han redd, og frykt kom over ham.
13Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja. Din bønn er hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
14Du skal fryde og glede deg, og mange skal glede seg over hans fødsel.
15For han skal være stor for Herren, og han skal verken drikke vin eller sterk drikk. Han skal også være fylt med Den Hellige Ånd, helt fra han er i mors liv.
16Og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud.
17Han skal også gå foran Ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, for å gjøre i stand et vel forberedt folk for Herren.»
18Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er en gammel mann, og min kone er også i langt framskreden alder.»
19Engelen svarte ham: «Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg ble sendt for å tale til deg og forkynne dette gode budskapet.
20Men se, du skal bli stum og ikke kunne snakke før den dagen alt dette skjer, siden du ikke trodde mine ord som skal bli oppfylt i sin tid.»
21Folket ventet på Sakarja, og de undret seg over at han ble så lenge i tempelet.
22Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet, for han gjorde tegn til dem og kunne fortsatt ikke snakke.
23Så snart tjenestedagene hans var fullført, dro han hjem til sitt eget hus.
24Etter at disse dagene var gått, ble hans kone Elisabet med barn. Og hun skjulte seg i fem måneder og sa:
25«Slik har Herren handlet med meg i de dager da Han så til meg for å fri meg fra vanæren blant folket.»
26Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som het Nasaret,
27til en jomfru som var forlovet med en mann som het Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.
28Etter at engelen var kommet inn, sa han til henne: «Fryd deg, du som har fått så stor en nåde, Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner!»
29Men da hun så ham, ble hun skremt over hans ord, og hun tenkte etter hva slags hilsen dette var.
30Da sa engelen til henne: «Frykt ikke, Maria, du har funnet nåde hos Gud.
31Og se, du skal bli med barn og føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus.
32Han skal være stor, og Han skal kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi Ham Hans far Davids trone.
33Han skal herske over Jakobs hus for evig, og Hans rike skal være uten ende.»
34Da sa Maria til engelen: «Hvordan kan dette gå til, da jeg ikke har levd med noen mann?»
35Engelen svarte henne: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og kraften fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også Det Hellige som blir født av deg, kalles Guds Sønn.
36Se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå i den sjette måned.
37For ingenting er umulig for Gud.»
38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne! La det skje meg etter ditt ord.» Og engelen forlot henne.
39I de dager dro Maria av sted i hast opp til høylandet, til en by i Juda,
40og hun kom inn i huset til Sakarja og hilste på Elisabet.
41Da Elisabet hørte hilsenen fra Maria, sparket barnet til i hennes morsliv. Og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd
42og ropte med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er Frukten av ditt morsliv!
43Men hvorfor er dette gitt meg, at min Herres mor skulle komme til meg?
44For se, med det samme lyden av din hilsen lød i ørene mine, sparket barnet av glede i mitt morsliv.
45Salig er hun som trodde, for det som ble talt til henne av Herren skal bli fullført.»
46Maria sa: «Min sjel opphøyer Herren,
47og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser.
48For Han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
49Han som er mektig, har gjort store ting for meg, og hellig er Hans navn.
50Hans miskunn er over dem som frykter Ham fra slekt til slekt.
51Han har vist styrke med sin arm. Han har spredd dem som har hovmodstanker i hjertet.
52Han har støtt ned de mektige fra sine troner, og opphøyet de små.
53Han har mettet de sultne med gode gaver, og de rike har Han sendt tomhendt bort.
54Han tok seg av sin tjener Israel, for å minne om sin miskunn,
55slik Han talte til våre fedre, til Abraham og til hans slekt for evig.»
56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem til sitt hus.
57Elisabets termin var nå kommet, og hun fødte en sønn.
58Da naboene og slektningene hørte hvordan Herren hadde vist henne stor miskunn, gledet de seg med henne.
59Den åttende dagen kom de for å omskjære barnet. De ville ha ham oppkalt etter faren Sakarja.
60Hans mor svarte dem: «Nei, han skal kalles Johannes.»
61Men de sa til henne: «Det er ingen av dine slektninger som har det navnet.»
62Så gjorde de tegn til hans far, for å få vite hva han ville at han skulle hete.
63Han ba om en tavle, og på den skrev han: «Hans navn er Johannes.» Da undret alle seg.
64Straks ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han talte og priste Gud.
65Da kom det frykt over alle som bodde omkring dem. Og alle disse ordene ble diskutert over hele høylandet i Judea.
66Alle de som hørte disse ordene, bevarte dem i sitt hjerte, og de sa: «Hva skal det da bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham.
67Nå ble hans far Sakarja fylt av Den Hellige Ånd og profeterte:
68«Lovet være Herren, Israels Gud, for Han har gjestet og forløst sitt folk,
69og oppreist et frelsens horn for oss i sin tjener Davids hus,
70som Han hadde sagt ved sine hellige profeters munn, de profetene som har vært siden begynnelsen på denne tidsalder,
71om en frelse fra våre fiender og ut av deres hånd som hater oss,
72for å vise den miskunn som ble lovt våre fedre og å minnes sin hellige pakt.
73Dette var den ed Han ga vår far Abraham:
74At Han ville gi oss, vi som var utfridd fra våre fienders hånd, å få tjene Ham uten frykt,
75i hellighet og rettferdighet for Ham alle våre livs dager.
76Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå foran Herrens ansikt for å rydde Hans veier,
77for å gi Hans folk kunnskap om frelse ved tilgivelse for deres synder,
78ved vår Guds inderlige barmhjertighet. Ved dette har soloppgang fra det høye gjestet oss,
79for å gi lys til dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å lede våre føtter inn på fredens vei.»
80Barnet vokste opp og ble ble sterk i ånden, og han var i ørkenen til den dagen han skulle bli ført fram for Israel.