1Etter dette utpekte Herren også sytti andre, og Han sendte dem foran seg to og to til hver by og hvert sted hvor Han selv skulle komme.
2Så sa Han til dem: «Høsten er i sannhet stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre at Han vil drive arbeidere ut til sin høst!
3Gå av sted! Se, Jeg sender dere ut som lam midt blant ulver.
4Ta verken med pengeveske, sekk eller sandaler! Og hils ikke på noen langs veien!
5I hvert hus dere kommer inn, skal dere først si: ‘Fred være med dette hus!’
6Hvis det er et fredens barn der, skal deres fred hvile over det. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.
7Bli i det samme huset, spis og drikk det de setter fram, for arbeideren er sin mat verd. Gå ikke fra hus til hus!
8I hver by dere kommer inn, hvor de tar imot dere, skal dere spise det som settes fram for dere.
9Helbred de syke der, og si til dem: ‘Guds rike er kommet nær dere.’
10Men hver by dere kommer inn i, hvor de ikke tar imot dere, der skal dere gå ut på byens gater og si:
11‘Til og med det støvet fra byen deres som fester seg til oss, børster vi av mot dere. Men dette skal dere vite, at Guds rike er kommet nær.’
12Men Jeg sier dere at på den dag skal det bli lettere for Sodoma enn for den byen.
13Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som ble gjort i dere, hadde blitt gjort i Tyros eller Sidon, ville de ha omvendt seg for lenge siden og sittet i sekk og aske.
14Det skal bli lettere for Tyros og Sidon i dommen enn for dere.
15Og du, Kapernaum, du som er opphøyet til himmelen, til dødsriket skal du bli nedstøtt.
16Den som hører dere, hører Meg. Den som forkaster dere, forkaster Meg, og den som forkaster Meg, forkaster Ham som har sendt Meg.»
17De sytti vendte med glede tilbake og sa: «Herre, til og med demonene er oss underlagt i Ditt navn.»
18Han svarte dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
19Se, Jeg gir dere makt til å trampe på slanger og skorpioner, og over all den makt fienden har, og ingenting skal skade dere på noen måte.
20Gled dere ikke over dette at åndene er dere underlagt. Gled dere heller over at deres navn er innskrevet i Himmelen.»
21I samme stund frydet Jesus seg i Ånden og sa: «Jeg takker Deg, Far, Herre over himmel og jord, for at Du har skjult dette for de vise og kloke og åpenbart det for umyndige. Slik er det, Far, for dette var velbehagelig for Deg.
22Alle ting er overgitt Meg av Min Far, og ingen vet hvem Sønnen er, uten Far, og hvem Far er, uten Sønnen, og den Sønnen vil åpenbare Ham for.»
23Da Han var alene med disiplene, vendte Han seg til dem og sa: «Salige er de øyne som ser det dere ser.
24For Jeg sier dere at mange profeter og konger har ønsket å se det dere ser, og har ikke fått se det, og høre det dere hører, men ikke fått høre det.»
25Se, en lovlærd sto fram og fristet Ham og sa: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
26Han svarte ham: «Hva er skrevet i loven? Hvordan leser du i den?»
27Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din kraft og av hele ditt sinn, og din neste som deg selv. »
28Han sa til ham: «Du har svart rett. Gjør dette, og du skal leve.»
29Men fordi han ville rettferdiggjøre seg selv, sa han til Jesus: «Og hvem er min neste?»
30Jesus tok opp dette og sa: «Et menneske gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt blant røvere. De tok av ham klærne, slo ham, forsvant og lot ham ligge igjen halvdød.
31Nå hendte det at en prest kom nedover den samme veien. Da han så ham, gikk han forbi på den andre siden.
32Likeså kom en levitt til stedet. Han så ham også og gikk forbi på den andre siden.
33Men en samaritan var også ute på reise og kom dit hvor han var. Da han så ham, viste han dyp medlidenhet med ham.
34Han gikk bort til ham, forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Han løftet ham opp på sitt eget dyr, tok ham til et vertshus og tok seg av ham.
35Neste dag da han skulle dra videre, tok han fram to denarer, ga dem til husverten og sa til ham: ‘Stell ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg tilbake når jeg kommer igjen.’
36Hvem av disse tre synes du var en neste for ham som falt blant røvere?»
37Han svarte: «Han som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus til ham: «Gå du og gjør det samme!»
38Da de gikk videre, kom Han inn i en landsby, og en kvinne som het Marta, ønsket Ham velkommen i sitt hus.
39Hun hadde en søster som het Maria. Hun satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til Hans ord.
40Marta var travelt opptatt med alt tjenestearbeidet, og hun gikk da bort og sa: «Herre, bryr Du Deg ikke om at min søster har latt meg være alene med å tjene? Si derfor til henne at hun skal hjelpe meg.»
41Jesus svarte henne: «Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting.
42Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.»