1Husk, Herre, det som har skjedd oss. Se etter og se vår vanære!
2Vår arv er overgitt til fremmede og våre hus til utlendinger.
3Vi er blitt farløse, våre mødre er enker.
4Vi må betale for vannet vi drikker, og veden må vi kjøpe.
5De som forfølger oss, er i nakken på oss. Vi er trette og får ingen hvile.
6Vi rakte hånden til egypterne og assyrerne for å bli mettet med brød.
7Våre fedre syndet og er her ikke lenger, men vi bærer deres misgjerninger.
8Slaver hersker over oss. Det er ingen til å utfri oss av deres hånd.
9Vi henter vårt brød med fare for livet på grunn av sverdet som truer i ødemarken.
10Vår hud er varm lik en ovn, på grunn av hungersnødens brennende feber.
11De voldtok kvinnene i Sion, jomfruene i Judas byer.
12Fyrstene ble hengt etter hendene. De eldste ble ikke vist ære.
13Unge menn malte på kvernsteinene. Gutter sjanglet under vedlasset.
14De eldste samles ikke lenger i porten, de unge menn spiller ikke lenger sin musikk.
15Gleden i vårt hjerte er der ikke lenger. Vår dans er vendt til sorg.
16Kronen har falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet.
17Derfor er vårt hjerte kraftløst og våre øyne formørket.
18Det er på grunn av Sions berg som ligger øde, med rever som streifer omkring på det.
19Du, Herre, troner til evig tid, Din trone er fra slekt til slekt.
20Hvorfor glemmer Du oss til evig tid og forlater oss for så mange dager?
21Vend oss om til Deg, Herre, så blir vi omvendt. Forny våre dager slik som i gammel tid,
22hvis Du ikke har forkastet oss fullstendig. Er Din vrede ennå mektig over oss?