Lamentations 5
1 Husk, Herre, det som har skjedd oss. Se etter og se vår vanære!
2 Vår arv er overgitt til fremmede og våre hus til utlendinger.
3 Vi er blitt farløse, våre mødre er enker.
4 Vi må betale for vannet vi drikker, og veden må vi kjøpe.
5 De som forfølger oss, er i nakken på oss. Vi er trette og får ingen hvile.
6 Vi rakte hånden til egypterne og assyrerne for å bli mettet med brød.
7 Våre fedre syndet og er her ikke lenger, men vi bærer deres misgjerninger.
8 Slaver hersker over oss. Det er ingen til å utfri oss av deres hånd.
9 Vi henter vårt brød med fare for livet på grunn av sverdet som truer i ødemarken.
10 Vår hud er varm lik en ovn, på grunn av hungersnødens brennende feber.
11 De voldtok kvinnene i Sion, jomfruene i Judas byer.
12 Fyrstene ble hengt etter hendene. De eldste ble ikke vist ære.
13 Unge menn malte på kvernsteinene. Gutter sjanglet under vedlasset.
14 De eldste samles ikke lenger i porten, de unge menn spiller ikke lenger sin musikk.
15 Gleden i vårt hjerte er der ikke lenger. Vår dans er vendt til sorg.
16 Kronen har falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet.
17 Derfor er vårt hjerte kraftløst og våre øyne formørket.
18 Det er på grunn av Sions berg som ligger øde, med rever som streifer omkring på det.
19 Du, Herre, troner til evig tid, Din trone er fra slekt til slekt.
20 Hvorfor glemmer Du oss til evig tid og forlater oss for så mange dager?
21 Vend oss om til Deg, Herre, så blir vi omvendt. Forny våre dager slik som i gammel tid,
22 hvis Du ikke har forkastet oss fullstendig. Er Din vrede ennå mektig over oss?