1Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar. Da ble Himmelen åpnet og jeg så syner fra Gud.
2På den femte dagen i måneden, i det femte året av kong Jojakins fangenskap,
3kom Herrens Ord virkelig til presten Esekiel, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar. Herrens hånd kom over ham der.
4Da så jeg, og se, en vind kom som storm fra nord, en stor sky med flammende ild som omsluttet seg selv. En strålende glans var rundt den, og det strålte ut fra midten av den, som glinsende metall, midt ut av ilden.
5Derfra viste det seg også noe som lignet fire livsvesener. Slik så de ut: Deres skikkelse var som et menneske.
6Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.
7Beina deres var rette, og føttene var lik kalveklover. De strålte som blankpolert bronse.
8På alle fire sider hadde de menneskehender under vingene. Hver av de fire hadde ansikter og vinger.
9Vingene deres rørte ved hverandre. De snudde seg ikke når de gikk, men hver av dem gikk rett framover.
10Ansiktene deres så slik ut: De hadde menneskeansikter. Alle fire hadde et løveansikt på høyre side, et okseansikt på venstre side, og alle fire hadde et ørneansikt.
11Slik var ansiktene deres. Vingene deres var utspent oppover. To vinger fra hver berørte hverandre og to dekket kroppene deres.
12Hver av dem gikk rett framover, dit ånden ville gå, og de snudde seg ikke mens de gikk.
13Skikkelsen til livsvesenene lignet brennende kull fra ilden eller fakler som for fram og tilbake mellom livsvesenene. Ilden hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut fra ilden.
14Livsvesenene for fram og tilbake og lignet et lynglimt.
15Da jeg så livsvesenene, se, da var det et hjul på jorden ved siden av hvert livsvesen med de fire ansiktene.
16Hjulene så ut som de var lagd av funklende beryll, og alle fire så like ut. Det så ut som de var gjort slik at det ene hjulet virket midt inne i et annet.
17Når de beveget seg, for de mot alle fire retninger. De snudde seg ikke når de gikk.
18Hjulringene på dem var fryktinngytende høye, og de var fulle av øyne, hele veien rundt på alle fire hjulene.
19Når livsvesenene gikk, gikk hjulene ved siden av dem. Når livsvesenene løftet seg opp fra jorden, løftet også hjulene seg.
20Dit ånden ville gå, gikk de, fordi ånden gikk dit. Hjulene løftet seg sammen med dem, for livsvesenets ånd var i hjulene.
21Når livsvesenene gikk, gikk også de. Når livsvesenene sto stille, sto også de stille. Når livsvesenene løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem, for livsvesenets ånd var i hjulene.
22Hvelvingen over hodene på livsvesenene så ut som fryktinngytende krystall, strakt ut over hodene deres.
23Under hvelvingen var vingene deres strakt rett ut, den ene mot den andre. Hver hadde to vinger som dekket den ene siden, og to vinger som dekket den andre siden av kroppen.
24Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres. Det var som lyden av mange vann, som røsten av Den Allmektige, en røst som larmen fra en hærstyrke. Når de sto stille, senket de vingene.
25Det lød en røst over hvelvingen over hodet deres. Når de sto stille, senket de vingene.
26Over hvelvingen over hodet deres var det noe som lignet en trone. Den så ut som den var av safirstein. Over det som lignet en trone, var det en skikkelse som lignet et menneske, høyt over den.
27Fra det som så ut som hoftene Hans og oppover, så jeg noe som lignet funklende metall. Det så ut som ild hele veien rundt inne i den. Fra det som lignet hoftene Hans og ned, så jeg noe som lignet ild omgitt av en stråleglans hele veien rundt.
28Som regnbuen i skyen på en regnfull dag, slik var stråleglansen hele veien rundt. Slik så det ut, slik framsto Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte røsten av En som talte.