1Etter at Josva var død, skjedde det at Israels barn spurte Herren og sa: «Hvem skal være den første til å dra opp for oss mot kanaaneerne, for å stride mot dem?»
2Herren sa: «Juda skal dra opp. Jeg har sannelig overgitt landet i hans hånd.»
3Så sa Juda til sin bror Simeon: «Dra med meg opp til det landområdet som har tilfalt meg, så vi kan stride mot kanaaneerne. Da skal jeg også dra med deg til det landområdet som har tilfalt deg.» Og Simeon dro med ham.
4Så dro Juda opp, og Herren overga kanaaneerne og perisittene i deres hånd. Ved Besek slo de dem i hjel, 10 000 mann.
5I Besek kom de over Adoni-Besek og stred mot ham. De slo kanaaneerne og perisittene.
6Da flyktet Adoni-Besek, og de forfulgte ham, tok ham til fange og hogde av ham tommelfingrene og stortærne.
7Adoni-Besek sa: «Sytti konger med avhogne tommelfingre og stortær pleide å samle smuler under mitt bord. Som jeg selv har gjort, har Gud gjengjeldt meg.» Så førte de ham til Jerusalem, og der døde han.
8Judas barn stred mot Jerusalem og inntok den. De slo den med sverdets egg og satte byen i brann.
9Etter det dro Judas barn ned for å stride mot kanaaneerne som bodde i fjellene i Negev og i lavlandet.
10Så gikk Juda mot kanaaneerne som bodde i Hebron. Navnet på Hebron var tidligere Kirjat-Arba. De drepte Sjesjai, Ahiman og Talmai.
11Derfra gikk de mot dem som bodde i Debir. Navnet på Debir var tidligere Kirjat-Sefer.
12Da sa Kaleb: «Den som slår til mot Kirjat-Sefer og inntar den, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.»
13Otniel, Kenas’ sønn og Kalebs yngre bror, inntok den. Så ga han ham sin datter Aksa til kone.
14Da hun kom til ham, skjedde det at hun oppfordret ham til å be sin far om en jordeiendom. Og hun steg ned fra eselet sitt. Kaleb sa til henne: «Hva er det du ønsker?»
15Så sa hun til ham: «Gi meg en velsignelsesgave! Fordi du har gitt meg bort til landet i Sør, skal du også gi meg noen vannkilder.» Da ga Kaleb henne de øvre og de nedre kildene.
16Etterkommerne av Moses’ svigerfar, kenitten, dro opp fra Palmebyen sammen med Judas barn. De dro ut i Judaørkenen som ligger i Negev, like ved Arad, og de bosatte seg der blant folket.
17Juda dro ut sammen med sin bror Simeon, og de gikk til angrep på kanaaneerne som bodde i Sefat, og de lyste den i bann. Derfor ble byen kalt Horma.
18Juda tok også Gaza med landområdene omkring, Asjkalon med landområdene omkring og Ekron med landområdene omkring.
19Slik var Herren med Juda. Han inntok fjellandet, men dem som bodde i lavlandet, klarte han ikke å drive ut, for de hadde vogner av jern.
20Hebron ga de til Kaleb, slik Moses hadde sagt. Han drev Anaks tre sønner ut derfra.
21Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem. Derfor bor jebusittene sammen med Benjamins barn i Jerusalem helt til denne dag.
22Også Josefs hus dro opp mot Betel, og Herren var med dem.
23Så sendte Josefs hus ut noen menn for å speide på Betel. Navnet på byen var tidligere Lus.
24Da speiderne fikk se en mann som kom ut fra byen, sa de til ham: «Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg barmhjertighet.»
25Så viste han dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg. Men mannen og hele slekten hans lot de gå.
26Mannen dro til hetittenes land, bygde en by og kalte den Lus, som er navnet den har den dag i dag.
27Men Manasse drev ikke ut dem som bodde i Bet-Sjean og landsbyene omkring, i Ta’anak og landsbyene omkring, eller dem som bodde i Dor og landsbyene omkring, eller dem som bodde i Jibleam og landsbyene omkring, eller dem som bodde i Megiddo og landsbyene omkring. For kanaaneerne hadde bestemt seg for å bli boende i landet.
28Da Israel ble sterkt, skjedde det at de påla kanaaneerne å gjøre tvangsarbeid, men de drev dem ikke fullstendig ut.
29Efraim drev heller ikke ut de kanaaneerne som bodde i Geser. Derfor bodde kanaaneerne blant dem i Geser.
30Heller ikke drev Sebulon ut dem som bodde i Kitron, eller dem som bodde i Nahalol. Derfor bodde kanaaneerne blant dem, og de ble satt til å gjøre tvangsarbeid.
31Heller ikke drev Asjer ut dem som bodde i Akko, eller dem som bodde i Sidon, eller i Ahlab, Aksib, Helba, Afik eller Rehob.
32Derfor bodde asjerittene blant kanaaneerne, dem som bodde i landet. For de drev dem ikke ut.
33Heller ikke drev Naftali ut dem som bodde i Bet-Sjemesj, og dem som bodde i Bet-Anat. Men de bodde blant kanaaneerne, dem som bodde i landet. Likevel ble de som bodde i Bet-Sjemesj og Bet-Anat, satt til å gjøre tvangsarbeid for dem.
34Amorittene tvang Dans barn opp i fjellene, for de ville ikke la dem komme ned i dalen.
35Amorittene hadde bestemt seg for å bli boende i Har-Heres, i Ajjalon og i Sja’albim. Men da Josefs hus ble sterkere, ble de satt til å gjøre tvangsarbeid.
36Grensen til amorittene gikk nå fra oppstigningen til Akrabbim, fra Sela og oppover.