1Så samlet Josva alle Israels stammer i Sikem, og han kalte til seg Israels eldste, overhodene, dommerne og embetsmennene deres. De stilte seg for Guds ansikt.
2Josva sa til hele folket: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Deres fedre, blant dem Tarah, Abrahams far og Nahors far, bodde i gammel tid på den andre siden av Elven. De dyrket andre guder.
3Så tok Jeg deres far Abraham fra den andre siden av Elven, førte ham gjennom hele Kanaans land og gjorde hans slekt meget tallrik og ga ham Isak.
4Til Isak ga Jeg Jakob og Esau. Til Esau ga Jeg Se’irfjellene til eiendom, men Jakob og hans barn dro ned til Egypt.
5Jeg sendte også Moses og Aron, og Jeg plaget Egypt med det Jeg gjorde blant dem. Etterpå førte Jeg dere ut.
6Så førte Jeg deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte dem med vogner og krigere til Sivhavet.
7Da ropte de til Herren. Og Han satte mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem så det skjulte dem. Med deres egne øyne så dere det Jeg gjorde i Egypt. Så bodde dere i ørkenen en lang tid.
8Jeg førte dere inn i landet til amorittene, som bodde på den andre siden av Jordan. Og de stred mot dere. Men Jeg overga dem i deres hånd, så dere kunne ta landet deres i eie. Jeg ryddet dem bort fra deres ansikt.
9Så sto Moabs konge, Balak, Sippors sønn, fram for å gå til strid mot Israel, og han sendte bud på Bileam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere.
10Men Jeg ville ikke høre på Bileam. Derfor måtte han velsigne dere. Slik fridde Jeg dere ut av hans hånd.
11Så dro dere over Jordan og kom til Jeriko. Mennene i Jeriko stred mot dere, det gjorde også amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene. Men Jeg overga dem i deres hånd.
12Jeg sendte veps foran dere. De drev dem ut foran dere, også de to amorittkongene. Men det var ikke ved ditt sverd eller din bue de ble drevet bort.
13Jeg har gitt dere et land som dere ikke har hatt strev med, og byer som dere ikke har bygd, og nå bor dere i dem. Dere spiser av vingårder og olivenlunder som dere ikke plantet.’
14Derfor skal dere nå frykte Herren, tjene Ham helhjertet og i sannhet, og ta avstand fra de gudene som fedrene deres tjente på den andre siden av Elven og i Egypt. Tjen Herren!
15Hvis det er ondt i deres øyne å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten gudene som deres fedre tjente på den andre siden av Elven, eller amorittenes guder i det landet dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»
16Så svarte folket og sa: «Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder.
17For Herren vår Gud er Den som førte oss og våre fedre opp fra landet Egypt, fra slavehuset. Det var Han som gjorde disse store tegnene for våre øyne, og som voktet oss hele den veien vi gikk, og blant alle folkene vi dro forbi.
18Herren drev alle disse folkene bort fra vårt ansikt, sammen med amorittene som bodde i landet. Vi vil også tjene Herren, for Han er vår Gud.»
19Men Josva sa til folket: «Dere vil ikke klare å tjene Herren, for Han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud. Han vil ikke tilgi deres overtredelser og synder.
20Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, da vil Han vende seg mot dere og føre det onde over dere og gjøre ende på dere, etter at Han tidligere har gjort godt mot dere.»
21Men folket sa til Josva: «Nei, Herren vil vi tjene!»
22Så sa Josva til folket: «Dere er selv vitner mot dere selv på at dere har valgt Herren, for å tjene Ham.» Og de sa: «Ja, vi er vitner!»
23«Derfor», sa han, «skal dere nå få bort fra dere de fremmede gudene som er iblant dere, og dere skal vende deres hjerte til Herren, Israels Gud!»
24Folket sa til Josva: «Herren vår Gud vil vi tjene, og Hans røst vil vi lyde!»
25Den dagen sluttet Josva en pakt med folket, og satte lov og rett for dem i Sikem.
26Så skrev Josva disse ordene i Guds Lovbok. Og han tok en stor stein og reiste den opp der under eiken som sto ved Herrens helligdom.
27Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne for oss, for den har hørt alle de Herrens Ord som Han har talt til oss. Derfor skal den være et vitne for dere, så dere ikke fornekter deres Gud.»
28Så lot Josva folket dra bort, hver til sin egen arveeiendom.
29En tid etter dette skjedde det at Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde. Han var 110 år gammel.
30De gravla ham innenfor grensen til hans arveeiendom ved Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjelland, på nordsiden av Ga’asjfjellet.
31Israel tjente Herren alle dagene Josva fikk, og alle dagene til de eldste som levde lenger enn Josva, de som hadde kjent alle Herrens gjerninger, dem Han hadde gjort for Israel.
32Josefs bein, som Israels barn hadde tatt med ut av Egypt, begravde de i Sikem, på den tomten som Jakob hadde kjøpt for 100 sølvpenger av sønnene til Hamor, Sikems far, og som ble en arv for Josefs barn.
33Og Elasar, Arons sønn, døde. De begravde ham på den haugen som tilhørte hans sønn Pinhas, den som ble gitt ham i Efraims fjelland.