Jonah 2
1 Herren hadde sett ut en stor fisk som skulle sluke Jona. Jona var i fiskens buk i tre dager og tre netter.
2 Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens buk.
3 Han sa: «Jeg ropte til Herren i min nød, og Han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og Du hørte min røst.
4 For Du kastet meg i dypet, ut i havets hjerte, og vannstrømmene omga meg. Alle Dine bølger og Dine brottsjøer gikk over meg.
5 Da sa jeg: ‘Jeg er kastet bort fra Dine øyne. Likevel vil jeg igjen se opp mot Ditt hellige tempel.’
6 Vannene trengte seg inn på meg helt til sjelen. Dypet lukket seg rundt meg. Tang viklet seg rundt mitt hode.
7 Jeg for ned til fjellenes grunnvoller. Jorden med sine bommer lukket seg bak meg for evig. Men Du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
8 Da min sjel ble kraftløs i meg, husket jeg på Herren. Min bønn steg opp til Deg, inn i Ditt hellige tempel.
9 De som holder seg til tomme avguder, har forlatt Din miskunnhet.
10 Men jeg vil ofre til Deg med takkesangens røst. Jeg vil holde det jeg har lovt. Frelsen er fra Herren!»
11 Så talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.