John 12— BGO

¹Seks dager før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som hadde vært død og som Han hadde vekket opp fra de døde.

²Der lagde de et festmåltid for Ham. Marta vartet opp, mens Lasarus var en av dem som satt til bords med Ham.

³Da tok Maria et pund svært kostbar olje av nardus, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Huset ble fylt av salveoljens duft.

⁴Men en av disiplene Hans, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde Ham, sa:

⁵«Hvorfor ble ikke denne velduftende salveoljen solgt for 300 denarer og pengene gitt til de fattige?»

⁶Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han hadde pengekassen og tok stadig av det som ble lagt i den.

⁷Men Jesus sa: «La henne være i fred! Hun har gjemt denne oljen til dagen for Min gravferd.

⁸De fattige har dere alltid hos dere, men Meg har dere ikke alltid.»

⁹Mange av jødene visste nå at Han var der. Og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som Han hadde vakt opp fra de døde.

¹⁰Men øversteprestene besluttet å drepe Lasarus også,

¹¹for på grunn av ham gikk mange av jødene ut dit, og de trodde på Jesus.

¹²Dagen etter var en stor folkemengde kommet til høytiden. Da de hørte at Jesus var på vei til Jerusalem,

¹³tok de palmegrener og gikk ut for å møte Ham og ropte: Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Israels Konge!

¹⁴Da Jesus hadde funnet et ungt esel, satte Han seg på det, slik det er skrevet:

¹⁵Frykt ikke, Sions datter. Se, din Konge kommer, sittende på en eselfole.

¹⁶Disiplene Hans forsto ikke alt dette til å begynne med. Men da Jesus var herliggjort, husket de at alt dette var skrevet om Ham, og at de hadde gjort dette for Ham.

¹⁷Folkeskaren vitnet derfor om dette, de som hadde vært sammen med Ham da Han kalte Lasarus ut fra graven og reiste ham opp fra de døde.

¹⁸Fordi de hørte at Han hadde gjort dette tegnet, gikk også folket Ham i møte.

¹⁹Fariseerne sa da til hverandre: «Dere ser at dere ikke får utrettet noe. Se, all verden følger etter Ham!»

²⁰Blant dem som kom opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere.

²¹De kom til Filip som var fra Betsaida i Galilea, og spurte: «Herre, vi vil se Jesus.»

²²Filip kom og fortalte dette til Andreas, og deretter sa Andreas og Filip det til Jesus.

²³Men Jesus svarte dem: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.

²⁴Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare alene igjen. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.

²⁵Den som elsker sitt liv, skal miste det, men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

²⁶Hvis noen tjener Meg, må han følge Meg. Der Jeg er, skal også Min tjener være. Hvis noen tjener Meg, skal Min Far ære ham.

²⁷Nå er Min sjel forferdet, og hva skal Jeg si? Far, frels Meg fra denne time? Nei, nettopp derfor er Jeg kommet til denne time.

²⁸Far, herliggjør Ditt navn!» Da kom det en røst fra himmelen: «Jeg har allerede herliggjort det og skal igjen herliggjøre det.»

²⁹Folket som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: «En engel har talt til Ham.»

³⁰Jesus svarte og sa: «Denne røsten kom ikke for Min skyld, men for deres skyld.

³¹Nå felles dommen over denne verden. Nå blir denne verdens hersker kastet ut.

³²Og Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg.»

³³Dette sa Han for å gi til kjenne med hvilken død Han skulle dø.

³⁴Folket svarte Ham: «Vi har hørt ut fra loven at Kristus forblir til evig tid. Hvordan kan Du da si: Menneskesønnen skal bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?»

³⁵Da sa Jesus til dem: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Vandre mens dere har lyset, så ikke mørket skal overvinne dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går.

³⁶Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Dette sa Jesus, og så dro Han bort og ble skjult for dem.

³⁷Men selv om Han hadde gjort så mange tegn foran øynene på dem, trodde de ikke på Ham,

³⁸for at profeten Jesajas ord skulle bli oppfylt, slik han har sagt: Herre, hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?

³⁹Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja sa også:

⁴⁰Han har forblindet deres øyne og forherdet deres hjerter, så de ikke skulle se med øynene og ikke forstå med hjertet og vende om, så Jeg kunne lege dem.

⁴¹Alt dette sa Jesaja da han så Hans herlighet og talte om Ham.

⁴²Likevel var det mange, selv blant rådsherrene, som trodde på Ham. Men på grunn av fariseerne bekjente de Ham ikke, så de ikke skulle bli utstøtt fra synagogen.

⁴³For de elsket ære fra mennesker høyere enn ære fra Gud.

⁴⁴Men Jesus ropte: «Den som tror på Meg, tror ikke bare på Meg, men på Ham som sendte Meg.

⁴⁵Den som ser Meg, ser Ham som har sendt Meg.

⁴⁶Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på Meg, ikke skal bli i mørket.

⁴⁷Hvis noen hører Mine Ord og ikke tror, dømmer ikke Jeg ham. For Jeg kom ikke for å dømme verden, men for å frelse verden.

⁴⁸Den som forkaster Meg og ikke tar imot Mine Ord, har det som dømmer ham. Ordet Jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.

⁴⁹Jeg har ikke talt av Meg selv. Far som har sendt Meg, ga Meg bud om hva Jeg skulle si, og hva Jeg skulle tale.

⁵⁰Jeg vet at Hans bud er evig liv. Det som Jeg da taler, taler Jeg slik Far har sagt Meg.»