1Det var en mann der som var syk, Lasarus fra Betania, den byen Maria og hennes søster Marta bodde.
2Det var den Maria som salvet Herren med velduftende salveolje og tørket føttene Hans med håret sitt. Hennes bror, Lasarus, var syk.
3Derfor sendte søstrene bud på Ham og sa: «Herre, se, han som Du elsker, er syk.»
4Da Jesus hørte det, sa Han: «Denne sykdommen er ikke til døden, men for Guds æres skyld, for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved den.»
5Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
6Da Jesus hørte at han var syk, ble Han ennå to dager på det stedet Han var.
7Deretter sier Han til disiplene: «La oss dra til Judea igjen.»
8Disiplene sa til Ham: «Rabbi, nylig forsøkte jødene å steine Deg, og så drar Du dit igjen?»
9Jesus svarte: «Er ikke en dag på tolv timer? Hvis noen vandrer om dagen, snubler han ikke, for han ser denne verdens lys.
10Men den som vandrer om natten, snubler, for lyset er ikke i ham.»
11Alt dette sa Han, og deretter sier Han til dem: «Vår venn Lasarus sover, men Jeg drar for å vekke ham opp.»
12Da sa disiplene Hans: «Herre, hvis han er sovnet, vil han bli frisk.»
13Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde at Han snakket om søvnens hvile.
14Så sa Jesus rett ut til dem: «Lasarus er død.
15For deres skyld er Jeg glad Jeg ikke var der, så dere kan få tro. Men la oss likevel gå til ham.»
16Tomas, som blir kalt Tvillingen, sa da til sine meddisipler: «La oss også dra, så vi kan dø sammen med ham.»
17Da Jesus kom fram, fant Han at Lasarus allerede hadde ligget i graven i fire dager.
18Betania lå like ved Jerusalem, omtrent 15 stadier unna.
19Mange av jødene var kommet til kvinnene som var sammen med Marta og Maria, for å trøste dem i sorgen over deres bror.
20Med det samme Marta hørte at Jesus kom, gikk hun Ham i møte. Men Maria satt igjen i huset.
21Marta sa da til Jesus: «Herre, hvis Du hadde vært her, hadde ikke min bror vært død.
22Men også nå vet jeg at alt det Du ber Gud om, vil Gud gi Deg.»
23Jesus sier til henne: «Din bror skal stå opp igjen.»
24Marta svarer: «Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen på den siste dag.»
25Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør.
26Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
27Hun svarte Ham: «Ja, Herre, jeg tror at Du er Kristus, Guds Sønn, Han som kommer til verden.»
28Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa: «Mesteren er her og spør etter deg.»
29Med det samme hun hørte det, reiste hun seg opp og kom til Ham.
30Nå var Jesus ennå ikke kommet inn i byen, men var fremdeles der Marta hadde møtt Ham.
31Jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut. Da fulgte de med henne og sa: «Hun går til graven for å gråte.»
32Da Maria kom dit hvor Jesus var og fikk se Ham, falt hun ned ved føttene Hans og sa: «Herre, hvis Du hadde vært her, hadde ikke min bror vært død.»
33Da Jesus så både henne og jødene som kom sammen med henne, gråte, ble Han opprørt i ånden og beveget.
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte Ham: «Herre, kom og se!»
35Jesus gråt.
36Da sa jødene: «Se hvor Han elsket ham!»
37Noen av dem sa: «Kunne ikke Denne som åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen slapp å dø?»
38Når Jesus kommer bort til graven, blir Han igjen opprørt i sitt indre. Graven var en hule, og en stein lå foran den.
39Jesus sier: «Ta bort steinen!» Marta, den avdødes søster, sier til Ham: «Herre, han stinker allerede, for det er jo den fjerde dagen.»
40Jesus sier til henne: «Sa Jeg deg ikke at hvis du tror, skal du få se Guds herlighet?»
41Da tok de steinen bort fra stedet der den døde lå. Jesus løftet blikket og sa: «Far, Jeg takker Deg for at Du har hørt Meg.
42Jeg vet at Du alltid hører Meg, men på grunn av alt folket som står rundt her, sa Jeg dette, for at de skal tro at det er Du som har sendt Meg.»
43Da Han hadde sagt alt dette, ropte Han med høy stemme: «Lasarus, kom ut hit!»
44Han som hadde vært død, kom ut, med liksvøp rundt hender og føtter. Ansiktet hans var inntullet i en svetteduk. Jesus sier til dem: «Løs ham og la ham gå!»
45Mange av de jødene som var kommet til Maria og som hadde sett det Jesus gjorde, kom da til tro på Ham.
46Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og fortalte om det Jesus hadde gjort.
47Da samlet øversteprestene og fariseerne Rådet og sa: «Hva skal vi gjøre? For Denne Mannen gjør mange tegn.
48Hvis vi lar Ham fortsette på denne måten, vil alle komme til tro på Ham, og romerne kommer til å ta fra oss både stedet og folket.»
49Men en av dem som var øversteprest det året, Kaifas, sa: «Dere forstår ingenting,
50og dere tenker heller ikke over at det er bedre for oss at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.»
51Dette sa han ikke av seg selv. Men fordi han var øversteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for folket,
52ja, ikke bare for det folket, men også for at Han skulle samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
53Fra den dagen la de planer om å drepe Ham.
54Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant jødene, men dro derfra til landet ved ørkenen, og en by som heter Efraim. Der var Han sammen med disiplene sine.
55Men jødenes påske var nær, og før påske dro mange fra landet opp til Jerusalem for å rense seg.
56De lette da etter Jesus, og snakket seg imellom mens de sto i tempelet: «Hva tror dere, kommer Han ikke til høytiden i det hele tatt?»
57Både øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at dersom noen visste hvor Han var, skulle han melde fra om det, så de kunne gripe Ham.