1Elihu fortsatte og sa:
2«Vær tålmodig med meg litt til, så skal jeg vise deg at det er enda mer å si på Guds vegne.
3Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra. Og jeg vil tilkjenne min Skaper rettferdighet.
4For sannelig, jeg kommer ikke med falske ord. En som er fullkommen i kunnskap, er hos deg.
5Se, Gud er mektig, men forkaster ingen. Han er mektig i forstandens kraft.
6Han holder ikke livet oppe for den ugudelige, men lar de nedbøyde få sin rett.
7Han tar ikke sine øyne bort fra den rettferdige, men Han lar dem sitte på tronen sammen med konger, og de er for evig høyt opphøyet.
8Hvis de er bundet med lenker, fanget i fornedrelsens bånd,
9da vil Han vise dem deres gjerninger og deres overtredelser, at de handlet i overmot.
10Han åpner deres øre for tilrettevisning og befaler dem å vende om fra urett.
11Hvis de lyder og tjener Ham, skal de fullende sine dager ved det gode og sine år i herlig lykke.
12Men dersom de ikke lyder, skal de forgå ved spydet, og de skal utånde uten kunnskap.
13De som er ugudelige av hjertet, samler opp sinne. De roper ikke om hjelp når Han binder dem.
14Deres sjel dør mens de er unge, deres liv avsluttes blant dem som driver tempelutukt.
15Han frir de fornedrede ut ved deres fornedrelse, og åpner deres øre ved trengselen.
16Også deg vil Han lokke ut av trengselens gap, ut i et vidt rom, uten noe som trenger seg på. Ditt bord skal dekkes fullt med fete retter.
17Du er full av de ugudeliges dom, men både dommen og retten skal gripe deg.
18Men vokt deg under vreden, så Han ikke fører deg bort med ett slag. For selv en stor løsepenge kan ikke hjelpe deg unna.
19Kan ditt skrik fri deg ut av trengselen, eller hele din mektige kraft?
20Lengt bare ikke etter natten, da folk skal rykkes opp fra sitt sted.
21Vokt deg, vend deg ikke til ondskap! For det har du valgt framfor fornedrelsen.
22Se, Gud er opphøyet i sin kraft. Hvem er læremester som Han?
23Hvem har utpekt veien for Ham, eller hvem har sagt: ‘Du har gjort urett’?
24Husk å opphøye Hans verk, det som menneskene har sunget om.
25Alle mennesker har lagt merke til det. Hvert menneske ser det på lang avstand.
26Se, Gud er opphøyet, men vi forstår det ikke, tallet på Hans år kan aldri utforskes.
27Han er Den som drar opp vanndråper, som former regnet til tåke,
28Den som lar skyene dryppe ned og lar det strømme rikelig over mennesket.
29Sannelig, er det noen som forstår hvordan skyene brer seg ut, eller hvordan tordenen braker under Hans hvelving?
30Se, Han sprer sitt lys over den, Han dekker havets dyp.
31For ved alt dette holder Han retten oppe for folkene, Han gir mat i overflod.
32Han dekker hendene med lynglimt og befaler det å ramme målet.
33Hans torden bærer bud om det, og buskapen også, om det som nå kommer.