1Elihu tok igjen ordet og sa:
2«Tror du det er rett når du sier: ‘Min rettferdighet overgår Guds’?
3For du sier: ‘Hva gagner det Deg? Hvilken fordel har jeg om jeg lar være å synde?’
4Jeg vil svare både deg og dine venner hos deg.
5Sku opp mot himmelen og se, legg merke til skyene, de er høyere enn deg.
6Hvis du synder, hva kan du oppnå mot Ham med det? Eller hvis dine overtredelser blir mange, hva kan du gjøre Ham med det?
7Hvis du er rettferdig, hva kan du gi Ham? Eller hva er det Han får fra din hånd?
8Det er bare et menneske som du selv som rammes av din ugudelighet, og bare en menneskesønn har gagn av din rettferdighet.
9De roper under all undertrykkelsen. De skriker om hjelp på grunn av de mektiges arm.
10Men ingen sier: ‘Hvor er Gud, min Skaper, Han som lar lovsang lyde om natten,
11Han som lærer oss mer enn villdyrene på marken, og gjør oss visere enn fuglene under himmelen?’
12Der roper de, men Han svarer ikke, på grunn av de ondes overmot.
13Sannelig, Gud hører ikke på tomt snakk, Den Allmektige bryr seg ikke om det.
14Også når du sier at du ikke ser Ham, ser Han din sak, og du skal bare vente på Ham.
15Og nå, fordi Han ikke har straffet i sin vrede, og ikke gitt akt på den store dårskapen,
16så har Job åpnet sin munn til ingen nytte, uten erkjennelse bruker han så mange ord.»