1Men Job tok ordet og sa:
2«Hvordan har du gitt den kraftløse hjelp? Hvordan har du reddet den maktesløse arm?
3Hvordan har du gitt råd til den som mangler visdom? Hvordan har du gjort mange vise råd kjent?
4For hvem har du kunngjort dine ord? Og hvilken ånd er det du taler av?
5De dødes ånder skjelver, de som er under vannene og bor der.
6Dødsriket er åpent foran Ham, og fortapelsen ligger utildekket.
7Han strekker Nordhimmelen ut over det uformede rom. Han henger jorden på intet.
8Han demmer opp vannene i sine tykke skyer, men likevel brister ikke skyen under disse.
9Han dekker sin trones åsyn idet Han senker sin sky over den.
10Han tegnet opp himmelranden på vannoverflaten, ved grensen for lys og mørke.
11Himmelens søyler skjelver, de er skrekkslagne over Hans tukt.
12Han pisker opp havet ved sin kraft, og Han knuser Rahab ved sin forstand.
13Ved sin Ånd smykket Han himlene. Hans hånd knuser den flyktende slangen.
14Sannelig, dette er bare utkantene av Hans veier, en svak hvisking av Ordet vi hører om Ham. Men drønnet av Hans kraft, hvem er den som forstår det?»