1Da tok Job ordet og sa:
2«Ja, dere er i sannhet det rette folket, og med dere vil visdommen dø ut!
3Men også jeg har et forstandig hjerte som dere. Jeg kommer ikke til kort mot dere. Hvem er det som ikke vet alt dette?
4Jeg er en som blir spottet av sine venner, en som kalte på Gud, og Han svarte ham. Den rettferdige og ulastelige er bare til spott.
5Den som kjenner seg trygg, tenker på ulykke med forakt. Bare de som har føtter som er i ferd med å skli ut, blir truet av den.
6Røvernes telt får være i fred, og de som egger Gud til vrede, er trygge, hver den som vil lede Gud i sin egen hånd.
7Men bare spør villdyrene, og de skal lære deg, eller fuglene i luften, og de skal fortelle deg det.
8Eller tal til jorden, og den skal lære deg. Fiskene i havet skal forklare det for deg.
9Hvem er det blant alle disse som ikke forstår at det er Herrens hånd som har gjort alt dette?
10Han har hver levende sjel i sin hånd, og ånden i alle menneskers kropp.
11Vil ikke ørene prøve ordene, og smaker ikke ganen på maten?
12Hos dem i høy alder finnes det visdom, og rikelig med dager gir forstand.
13Han har visdom og makt, hos Ham er råd og forstand.
14Se, Han river ned, og det blir ikke bygd opp igjen. Han stenger for en mann, og ingen kan åpne opp.
15Se, Han demmer for vannene, og de tørker opp. Han slipper dem ut, og de oversvømmer jorden.
16Hos Ham er styrke og innsikt. Både den som farer vill, og den som fører vill, er underlagt Ham.
17Han fører rådgivere barføtte bort, og gjør dommere til dårer.
18Han løser kongers fangebånd, og binder hoftekledet om dem.
19Han fører prester barbeint bort, og makthavere styrter Han ned.
20Han tar talens bruk fra dem som nyter tillit, og tar dømmekraften fra de eldste.
21Han utøser forakt over de fornemme og avvæpner de mektige.
22Han åpenbarer de store dyp i mørket, Han bringer dødsskyggen fram i lyset.
23Han lar folkeslag vokse seg store, og Han lar dem gå til grunne. Han lar folkeslag spre seg utover, og Han leder dem.
24Lederne for landets folk får et forvendt hjerte, og Han lar dem flakke omkring i øde land uten vei.
25De famler i mørke uten lys, Han lar dem sjangle som en drukken mann.