Jeremiah 32
1 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren i det tiende regjeringsåret til Sidkia, kongen av Juda, som samtidig var Nebukadnesars attende regjeringsår.
2 Den gangen var Jerusalem beleiret av hæren til Babels konge, og profeten Jeremia var sperret inne i vaktgården, i huset til kongen av Juda.
3 For Sidkia, kongen av Juda, hadde sperret ham inne og sagt: «Hvorfor profeterer du og sier: ‘Så sier Herren: «Se, Jeg gir denne byen i babylonerkongens hånd, og han skal innta den?
4 Sidkia, kongen av Juda, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men han skal sannelig bli overgitt i babylonerkongens hånd. Han skal tale med ham ansikt til ansikt og se ham øye til øye.
5 Så skal han føre Sidkia til Babel, og der skal han være til Jeg tar Meg av ham, sier Herren. Selv om dere strider mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.»’»
6 Jeremia sa: «Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:
7 ‘Se, Hanamel, sønn av din onkel Sjallum, skal komme til deg og si: «Kjøp marken min som er i Anatot, for du har rett til å løse den inn og kjøpe den.»’
8 Da kom sønn av onkelen min til meg i vaktgården, slik Herren hadde sagt, og sa til meg: ‘Jeg ber deg, kjøp marken min i Anatot i Benjamins land. For du har arverett, og du har også rett til å løse den inn. Kjøp den til deg selv!’ Da forsto jeg at dette var Herrens Ord.
9 Da kjøpte jeg marken fra Hanamel, sønn av min onkel i Anatot, og jeg veide opp sølvet til ham, 17 sjekel sølv.
10 Jeg undertegnet kontrakten og satte segl på det, tok vitner på det og veide sølvet på vekt.
11 Så tok jeg kjøpekontrakten, både den som var beseglet med bestemmelsene og vilkårene, og den som var åpen.
12 Jeg ga kjøpekontrakten til Baruk, sønn av Neria, sønn av Makseja, foran øynene på Hanamel, min fetter, og de vitnene som undertegnet kjøpekontrakten, og foran øynene på alle jødene som satt i vaktgården.
13 Foran øynene på dem alle befalte jeg Baruk og sa:
14 ‘Så sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: «Ta disse kjøpekontraktene, både denne kontrakten som er beseglet, og denne kontrakten som er åpen, og legg dem i en leirkrukke, for at de kan holde seg i mange dager.»
15 For så sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: «Igjen skal hus og marker og vingårder kjøpes i dette landet.»’
16 Etter at jeg hadde gitt kjøpekontrakten til Baruk, Nerias sønn, ba jeg til Herren og sa:
17 ‘Å, Herre Gud! Se, Du har dannet himmelen og jorden ved Din store kraft og ved Din utrakte arm. Det er ingenting som er for vanskelig for Deg.
18 Du viser miskunnhet i 1000 slektsledd og gjengjelder fedrenes misgjerning i fanget på deres barn etter dem. Du er Den Store, Den Mektige Gud, Hærskarenes Herre er Hans navn.
19 Du er stor i råd og mektig i gjerning, for Dine øyne er åpne for alle menneskebarnas veier, for å gi enhver igjen etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger.
20 Du gjorde tegn og undere i landet Egypt, og Du gjør det helt til denne dag både i Israel og blant andre mennesker. Du har gjort Deg et navn, slik det er i dag.
21 Du førte Ditt folk Israel ut av landet Egypt ved tegn og under og med sterk hånd og utrakt arm. Du var meget fryktinngytende.
22 Du ga dem dette landet, det Du sverget for deres fedre at Du ville gi dem, et land som flyter med melk og honning.
23 De kom inn og tok det i eie, men de hørte ikke på Din røst og vandret ikke etter Dine lover. De fulgte ikke noe av det Du befalte dem å gjøre. Derfor har Du latt hele denne onde ulykken ramme dem.
24 Se beleiringsvollene! De har kommet helt opp til byen så de kan innta den. Byen har blitt overgitt i kaldeernes hånd. De angriper den ved sverd, hungersnød og pest. Det Du selv har talt, er skjedd. Se, Du ser det selv!
25 Likevel sa Du til meg, Herre Gud: «Kjøp den marken for sølvpenger og ta vitner på det!» Men byen er overgitt kaldeernes hånd.’»
26 Da kom Herrens Ord til Jeremia, og det lød slik:
27 «Se, Jeg er Herren, alt kjøds Gud. Er det noe som er for vanskelig for Meg?»
28 Derfor sier Herren: «Se, Jeg overgir denne byen i kaldeernes hånd og i Nebukadnesars hånd, Babels konge, og han skal innta den.
29 Kaldeerne som angriper denne byen, skal komme og sette ild på den og brenne den opp, sammen med husene der de har ofret røkelse til Ba’al og utøst drikkoffer for andre guder på takene, så de gjorde Meg rasende.
30 For fra sin ungdom av har Israels barn og Judas barn bare gjort det som er ondt i Mine øyne. For Israels barn har bare gjort Meg rasende ved sine henders gjerning», sier Herren.
31 «For denne byen har vært Meg til vrede og harme fra den dagen de bygde den, og helt til denne dag. Derfor må Jeg ta den bort fra Mitt åsyn,
32 på grunn av all den ondskapen som Israels barn og Judas barn har gjort. De har gjort Meg rasende, de, deres konger, ledere, prester og profeter, Judas menn og de som bor i Jerusalem.
33 De vendte Meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om Jeg lærte dem, ja fra tidlig om morgenen lærte Jeg dem, så hørte de likevel ikke og tok i mot rettledning.
34 Men de satte opp sine avskyelige avguder i det huset som er kalt ved Mitt navn, så de gjorde det urent.
35 De bygde offerhauger for Ba’al i Ben-Hinnomdalen, så de kunne la sine sønner og sine døtre gå gjennom ilden for Molok, noe Jeg ikke har befalt dem. Det kom ikke opp i Mitt hjerte at de skulle gjøre denne avskyeligheten for å få Juda til å synde på denne måten.
36 Om denne byen sier dere: ‘Den skal bli overgitt i babylonerkongens hånd, ved sverd, hungersnød og pest.’ Derfor sier Herren Israels Gud nå om denne byen:
37 Se, Jeg samler dem fra alle de landene som Jeg drev dem bort til i Min vrede, i Min harme og i stort sinne. Jeg skal føre dem tilbake til dette stedet, og Jeg vil la dem bo trygt.
38 De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud.
39 Da skal Jeg gi dem ett hjerte og én vei, så de kan frykte Meg alle dager, til det beste for dem selv og for deres barn etter dem.
40 Jeg skal slutte en evig pakt med dem om at Jeg ikke skal slutte å gjøre godt imot dem. Men Jeg skal legge Min frykt i deres hjerte, så de ikke skal vike bort fra Meg.
41 Ja, Jeg skal fryde Meg over dem, så Jeg gjør godt imot dem, og Jeg skal i sannhet plante dem i dette landet, av hele mitt hjerte og av hele Min sjel.»
42 For så sier Herren: «Slik Jeg har ført hele denne store onde ulykken over dette folket, slik skal Jeg føre over dem alt det gode som Jeg har lovt dem.
43 Marker skal kjøpes i dette landet, og dere skal si om det: ‘Det er lagt øde, uten mennesker og dyr. Det er blitt overgitt i kaldeernes hånd.’
44 De skal kjøpe marker for sølvpenger, undertegne kontrakter og forsegle dem. De skal ta vitner i Benjamins land, på stedene rundt Jerusalem, i byene i Juda, i byene i fjellene, i byene i lavlandet og i byene i Sør. For Jeg skal gjøre slutt på fangenskapet deres», sier Herren.