1På den tiden», sier Herren, «skal Jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være Mitt folk.»
2Så sier Herren: «Folket som overlevde sverdet, fant nåde i ødemarken, Israel, Jeg går for å gi ham hvile.»
3Herren har vist seg for meg fra den eldste tid og sagt: «Ja, med evig kjærlighet har Jeg elsket deg. Derfor har Jeg latt Min miskunn mot deg vare.
4Igjen skal Jeg bygge deg opp, og du skal bli bygd opp igjen, du jomfru, Israel. Du skal igjen bli prydet med dine tamburiner, og gå ut i dansen med dem som gleder seg.
5Du skal igjen plante vingårder på Samarias fjell. De som planter, skal plante og spise av dem som vanlig mat.
6For det skal komme en dag da vaktmennene skal rope på Efraimfjellet: ‘Stå opp, og la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.’»
7For så sier Herren: «Bryt ut i jubel for Jakob med glede og rop med fryd over den fremste blant folkeslagene. Forkynn, lovpris og si: ‘Herre, frels Ditt folk, Israels rest!’
8Se, Jeg skal føre dem fra landet i nord og samle dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er det både blinde og lamme, en kvinne med barn og en som har fødselsveer. Sammen er de en stor folkemengde som vender tilbake.
9Gråtende skal de komme, og mens de ber om nåde, skal Jeg lede dem. Jeg vil la dem komme til elver med rennende vann, på en rett vei hvor de ikke skal snuble. For Jeg er Far for Israel, og Efraim er Min førstefødte.»
10Hør Herrens Ord, dere folkeslag. Forkynn det for fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle ham, og Han skal vokte ham slik en hyrde vokter sin flokk.
11For Herren har forløst Jakob og løskjøpt ham fra hans hånd som er sterkere enn ham selv.
12«Derfor skal de komme og juble på Sions høyde, de skal stråle på grunn av Herrens godhet, over hvete, most og olje, over de unge blant småfeet og storfeet. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke lenger lide nød.
13Da skal jomfruen glede seg i dansen, og de unge mennene sammen med de gamle. For Jeg skal vende deres sorg til glede, Jeg skal trøste dem og gi dem glede i stedet for sorg.
14Jeg skal fylle prestenes sjel med det fete, og Mitt folk skal bli mettet med Min godhet», sier Herren.
15Så sier Herren: «En røst høres i Rama, klagesang og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn, og hun nekter å la seg trøste over sine barn, for de er ikke mer.»
16Så sier Herren: «Hold din røst tilbake fra å gråte, la ikke dine øyne felle flere tårer! For ditt arbeid skal få sin lønn», sier Herren, «de skal vende tilbake fra fiendens land.
17Det er håp for din framtid», sier Herren, «for barna skal komme tilbake til sitt land.
18Jeg har sannelig hørt Efraim sørge over seg selv: ‘Du har tuktet meg, ja, jeg ble tuktet som en utemmet ungokse. Omvend meg Du, så blir jeg omvendt, for Du er Herren min Gud.
19Sannelig, etter at jeg hadde vendt meg bort, angrer jeg. Etter at jeg har fått forstand, slår jeg meg på låret. Jeg ble til skamme, ja, jeg ble ydmyket, for jeg bærer min ungdoms vanære.’
20Er Efraim min dyrebare sønn? Er han et barn til velbehag? For selv om Jeg ofte måtte tale imot ham, må Jeg sannelig huske på ham igjen. Derfor blir Jeg rørt i Mitt indre for hans skyld. Jeg skal sannelig vise ham barmhjertighet», sier Herren.
21«Reis deg varder langs veien, sett opp veivisere! La ditt hjerte være rettet inn på hovedveien, den veien du gikk på før. Vend tilbake, du jomfru, Israel! Vend tilbake til disse byene som er dine.
22Hvor lenge vil du halte til begge sider, du frafalne datter? For Herren skaper noe nytt i landet, kvinnen skal omslutte den mektige mann.»
23Så sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: «De skal igjen tale slik i Judas land og byene der, når Jeg fører fangene tilbake: ‘Herren velsigne deg, du rettferdighetens bolig og du hellighetens berg!’
24I Juda og alle byene der skal de bo sammen, både bønder og gjetere som går ut med flokkene.
25For Jeg styrker rikelig den trette sjel, og Jeg metter hver utmattet sjel.»
26Etter dette våknet jeg og så meg omkring, og min søvn hadde vært søt for meg.
27«Se, dager kommer», sier Herren, «da Jeg skal så ut mennesker og dyr i Israels hus og Judas hus.
28Det skal bli slik: Som Jeg har våket over dem for å rykke opp, rive ned, bryte ned, ødelegge og skade, slik skal Jeg også våke over dem for å bygge og plante», sier Herren.
29«I de dager skal de ikke lenger si: ‘Fedrene spiste sure druer, og barna får dårlige tenner.’
30Men hver mann skal dø for sin egen misgjernings skyld. Hvert menneske som spiser de sure druene, skal få dårlige tenner.
31Se, det kommer dager», sier Herren, «da Jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,
32ikke som den pakten Jeg sluttet med deres fedre på den dagen Jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt. De brøt Min pakt, selv om Jeg var deres ektemann», sier Herren.
33«Men dette er den pakten Jeg skal slutte med Israels hus etter de dager», sier Herren: «Jeg skal legge Min lov i deres indre og skrive den på deres hjerter. Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk.
34Da skal de ikke lenger lære hverandre, hver mann sin neste og hver mann sin bror og si: ‘Kjenn Herren!’ For de skal alle kjenne Meg, fra den minste til den største», sier Herren. «Jeg skal tilgi deres misgjerning, og deres synd skal Jeg ikke minnes mer.»
35Så sier Herren, Han som ga solen til lys om dagen og lover for månen og stjernene så de skulle lyse om natten. Det er Han som rører opp havet, så bølgene buldrer. Hærskarenes Herre er Hans navn.
36«Hvis disse lovene blir borte for Mitt åsyn», sier Herren, «da skal også Israels slekt bli borte og ikke lenger være et folkeslag for Mitt åsyn alle dager.»
37Så sier Herren: «Hvis himmelen kan måles der oppe og jordens grunnvoller bli utforsket der nede, da skal også Jeg forkaste hele Israels slekt for alt det de har gjort», sier Herren.
38«Se, dager kommer», sier Herren, «da byen skal bygges for Herren, fra Hananeltårnet til Hjørneporten.
39Målesnoren skal strekkes videre rett fram over Garebhaugen. Så skal den bøyes mot Goa.
40Hele dalen med likene og asken og alle markene helt til Kedronbekken, til hjørnet av Hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren. Det skal aldri i evighet bli rykket opp eller revet ned igjen.»