1Så sier Herren: «Ta vare på retten og gjør rettferdighet, for Min frelse er nær, den kommer, og Min rettferdighet blir åpenbart.
2Velsignet er det menneske som gjør dette, og det menneskebarn som holder fast ved det, han som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og vokter sin hånd så han ikke gjør noe ondt.»
3La ikke den fremmede som holder seg til Herren, si: «Herren har skilt meg fullstendig fra sitt folk.» La heller ikke evnukken si: «Her er jeg, bare et tørt tre.»
4For så sier Herren: «Til de evnukkene som holder Mine sabbater og velger det som er til behag for Meg, og holder fast på Min pakt,
5dem skal Jeg gi et minne og et navn i Mitt hus og innenfor Mine murer. Det skal være bedre enn sønner og døtre. Jeg vil gi hver av dem et evig navn, som ikke skal utslettes.
6Også de fremmede som holder seg til Herren for å tjene Ham og elske Herrens navn, for å være Hans tjenere, hver den som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og holder fast på Min pakt,
7dem skal Jeg føre til Mitt hellige fjell og la dem glede seg i Mitt bønnehus. Deres brennoffer og slaktoffer skal være til velbehag på Mitt alter. For Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.»
8Herren Gud, som samler de bortdrevne fra Israel, sier: «Ennå skal Jeg samle til ham, i tillegg til dem som alt er samlet til ham.»
9Alle dere villdyr på marken, kom og et, dere villdyr i skogen!
10Hans vektere er blinde, alle sammen er de uten forståelse. De er alle stumme hunder som ikke kan gjø. De drømmer, de elsker å ligge å sove.
11Ja, de er hunder, grådige sjeler, som ikke vet hva det er å være fornøyd. De er hyrder som ikke forstår. De vender seg alle hver sin vei, til egen vinning, til det ytterste.
12«Kom, jeg vil hente vin, la oss drikke oss fulle av sterk drikk. Morgendagen blir som i dag, med enda mer overflod.»