Isaiah 41— BGO

¹«Vær stille for Meg, dere fjerne kyster, la folkene få ny kraft! La dem komme nær, la dem så tale! La oss sammen komme fram for retten.

²Hvem har reist opp en fra Øst? Hvem kalte ham i rettferd til sin fot? Hvem overgir folkeslag rett foran ham og lar ham legge konger under seg? Hvem gjør dem til støv for hans sverd, til fykende strå for hans bue?

³Han forfølger dem og drar fram i fred uten å gå på stien med sine føtter.

⁴Hvem har utført og gjort dette? Han som har kalt slektene fram helt fra begynnelsen. ‘Jeg, Herren, er Den første, og Jeg er hos de siste, Jeg er Han.’»

⁵Fjerne kyster ser det og frykter, jordens ender skjelver. De nærmer seg og kommer.

⁶Hver mann hjelper sin neste og sier til sin bror: «Vær ved godt mot!»

⁷Slik oppmuntrer kunstneren gullsmeden. Han som banker ut med hammeren, oppmuntrer ham som slår på ambolten. Han sier om loddingen: «Den er god.» Så fester han avgudsbilder med nagler, så det ikke skal ramle.

⁸«Men du, Israel, er Min tjener, Jakob som Jeg har utvalgt, Abrahams ætling, Min venn.

⁹Jeg grep deg fra jordens ender og kalte deg fra de ytterste kanter og sa til deg: ‘Du er Min tjener, Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.’

¹⁰Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for Jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, Jeg hjelper deg, Jeg holder deg oppe med Min rettferds høyre hånd.

¹¹Se, de skal bli til skamme og vanæret, alle som er vrede på deg. De skal bli til ingenting og gå fortapt, de som står opp mot deg.

¹²Du skal søke og ikke finne dem, de mennene som kjemper mot deg. De som strider mot deg, skal bli som ingenting, ja, som om de ikke er til lenger.

¹³For Jeg er Herren din Gud, som har grepet din høyre hånd, Han som sier til deg: ‘Frykt ikke, Jeg hjelper deg.’

¹⁴Frykt ikke, Jakob, du usle mark, dere Israels små. Jeg hjelper deg», sier Herren, din Forløser, Israels Hellige.

¹⁵«Se, Jeg gjør deg til en skarp og ny treskeslede med mange tagger. Du skal treske fjellene og smuldre dem opp. Haugene skal du gjøre til agner.

¹⁶Du skal kaste dem opp, vinden skal føre dem av sted, og virvelvinden skal spre dem. Du skal fryde deg i Herren og rose deg av Israels Hellige.

¹⁷De fattige og trengende søker etter vann, men det er ikke noe. Deres tunger brenner av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem. Jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.

¹⁸Jeg skal la elver velle fram på øde høyder, og kilder midt i dalene. Jeg gjør ødemarken til en innsjø, det tørre land til vannkilder.

¹⁹I ødemarken gir Jeg seder og akasietre, myrte og oliventre. I ørkenen skal Jeg plante gran og krossved sammen med sypresstre,

²⁰for at de kan se og kjenne, legge seg på sinne og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige har skapt det.

²¹Legg fram deres sak», sier Herren. «Før fram deres forsvar», sier Jakobs konge.

²²La dem bare legge det fram og kunngjøre oss det som skal skje: Bare fortell hva som hendte tidligere, hvordan det var, så vi kan legge oss det på hjertet og erkjenne hva som blir utgangen på det. La oss få høre om det som skal komme!

²³Fortell oss hva som skal komme heretter, så vi kan forstå at dere er guder. Ja, gjør bare godt eller gjør ondt, så vi kan undres og alle se det.

²⁴Men se, dere er ingenting, og deres verk er ingenting. Den som velger dere, er en avskyelighet.

²⁵«Jeg har oppreist én fra Nord, og han kommer, han kommer fra soloppgangen og han påkaller Mitt navn. Han skal trampe ned stadtholdere som de var mørtel, slik pottemakeren tråkker på leiren.»

²⁶Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunne vite det? Hvem har kunngjort det på forhånd, så vi kunne si: «Han er rettferdig»? Sannelig, det er ingen som kunngjør noe, det er ingen som lar oss høre. Sannelig, det er ingen som hører et ord fra dere.

²⁷«Jeg er den første som sier til Sion: ‘Se, der er de!’ Jeg gir Jerusalem en som forkynner dem evangeliet.

²⁸Jeg ser Meg omkring, og det var ikke én mann, ikke en eneste kunne gi råd eller svare ett eneste ord når Jeg spurte dem.

²⁹Se, alle er de intet! Deres gjerninger er ingenting. Deres støpte bilder er vind og tomhet.