Isaiah 40— BGO

¹«Trøst, trøst Mitt folk», sier deres Gud.

²«Tal kjærlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes misgjerning er godtgjort. For fra Herrens hånd har hun fått dobbelt for alle sine synder.»

³Det lyder en røst fra en som roper i ødemarken: «Rydd Herrens vei! Gjør hovedveien for vår Gud jevn gjennom ørkenen.

⁴Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal jevnes. De bratte steder skal bli til en slette og kupert landskap til flat mark.

⁵Herrens herlighet skal åpenbares, og alle mennesker skal se det. For Herrens munn har talt.»

⁶Det er en røst som sier: «Rop!» Det er en som svarer: «Hva skal jeg rope?» Alle mennesker er gress, all dets herlighet er som blomsten på marken.

⁷Gresset tørker, blomsten visner, når Herrens ånde blåser på det. Sannelig, folket er gress.

⁸Gresset tørker, blomsten visner men vår Guds Ord står til evig tid.

⁹Stig opp på et høyt fjell, du som forkynner evangeliet for Sion. Løft din røst med styrke, du som forkynner evangeliet for Jerusalem. Løft den bare, og frykt ikke! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»

¹⁰Se, Herren Gud kommer med kraft, og Hans arm skal herske for Ham. Se, Hans lønn er med Ham, og Hans gjengjeldelse er for Hans ansikt.

¹¹Som en gjeter skal Han fø sin flokk. Han skal samle lammene med sin arm og bære dem ved sitt bryst. De som har lam, skal Han lede.

¹²Hvem har målt vannene i sin hule hånd, målt himmelen med utspente fingrer og samlet støvet på jorden i målekar? Hvem har veid fjellene og haugene på skålvekt?

¹³Hvem har målt Herrens Ånd, og hvor er mannen som kunne gi Ham råd og tilføre Ham kunnskap?

¹⁴Hos hvem søkte Han råd, hvem ga Ham forstand og lærte Ham rettens sti? Hvem tilførte Ham kunnskap og viste Ham forstandens vei?

¹⁵Se, folkeslagene er som en dråpe i et spann, de regnes som fint støv på vektskålen. Se, Han løfter øyene som et støvfnugg.

¹⁶Libanon forslår ikke engang til brensel, og dyrene der holder ikke til brennoffer.

¹⁷Alle folkeslagene er som ingenting foran Ham, som mindre enn ingenting og tomhet blir de regnet hos Ham.

¹⁸Med hvem vil dere sammenligne Gud? Hva vil dere sammenligne Ham med?

¹⁹Kunstneren støper et gudebilde, gullsmeden kler det med gull og støper sølvkjeder.

²⁰Den som er for fattig til en slik offergave, velger ut et tre som ikke råtner. Han leter etter en dyktig kunstner for at han skal lage et utskåret bilde som ikke ramler.

²¹Har dere ikke forstått? Har dere ikke hørt? Er det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått dette fra jordens grunnvoller?

²²Det er jo Han som troner over jordens rand, og de som bor på den, er lik gresshopper. Det er Han som har strakt himmelen ut som et teppe og spente den ut som et telt til å bo i.

²³Han lar fyrstene bli til ingenting. Han gjør jordens dommere til intet.

²⁴De er knapt plantet, og knapt er de sådd, knapt har deres stilk slått rot i jorden, før Han har blåst på dem og de bare visner. Virvelvinden driver dem vekk som strå.

²⁵«Med hvem vil dere sammenligne Meg, hvem skulle Jeg være lik?» sier Den Hellige.

²⁶Løft blikket mot det høye, og se! Hvem skapte dem? Han som fører deres hærer ut, én for én, Han nevner hver enkelt av dem ved navn. Ved Hans store makt og styrken i Hans kraft savnes ikke et eneste menneske.

²⁷Hvorfor sier du, Jakob, og taler slik, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og Gud overser min rett»?

²⁸Kjenner du ikke til det? Har du ikke hørt det? Den evige Gud, Herren, Skaperen av jordens ender, blir ikke trett, og Han blir ikke utslitt. Hans forstand er uransakelig.

²⁹Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke.

³⁰Selv unge blir trette og utslitt, også unge menn snubler.

³¹Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner, de løper og blir ikke utslitt, de går og blir ikke trette.