1Ørken og tørt land skal glede seg, og ødemarken fryde seg og blomstre som en krokus.
2Den skal blomstre rikt og fryde seg, ja, den skal juble av fryd. Libanons herlighet blir gitt den, Karmels og Sarons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt.
3Styrk de slappe hender, gi kraft til de veike knær.
4Si til dem med et engstelig hjerte: «Vær sterke, frykt ikke! Se, din Gud kommer med hevn, med Guds gjengjeldelse. Han kommer og frelser dere.»
5Da blir de blindes øyne åpnet, og de døves ører lukkes opp.
6Da skal den lamme springe som dådyret, og den stumme juble med sin tunge. For vannkilder bryter fram i ødemarken og elver i ørkenen.
7Den brennende sanden skal bli en innsjø og det tørste land til vannkilder. Der sjakalene bor, der de hviler, skal det bli et sted for rør og siv.
8En hovedvei skal det være der, og en vei, den skal kalles Den Hellige Vei. Ingen uren skal gå på den, den skal være for Hans folk. Ingen som går på veien, selv ikke dårer, skal fare vill!
9Ingen løve skal ferdes der, og ikke noe rovdyr skal komme opp på den. Slike skal ikke finnes der. Men de forløste skal gå der,
10og Herrens frikjøpte skal vende tilbake og komme til Sion med jubel, med evig glede over sitt hode. Fryd og glede innhenter dem, sorg og sukk må rømme.