1Profetien om Moab: En natt legges Ar-Moab øde og blir utslettet, en natt legges Kir-Moab øde og blir utslettet.
2Derfor går de opp til Tempelet og Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Moab skal klage over Nebo og over Medeba. Hvert hode er skallet, hvert skjegg er klippet av.
3På gatene skal de gå i sekk. På alle hustak og torg skal de klage og gå til grunne i gråt.
4Hesjbon og El’ale skal skrike, så deres røst høres helt til Jahas. Derfor skal Moabs væpnede krigere rope. Hans sjel skal skjelve i ham.
5Mitt hjerte klager over Moab. Flyktningene derfra drar helt til Soar og Eglat-Sjelisjia. For de går gråtende oppover bakken til Luhit. På veien til Horonajim skal de løfte klagerop over ødeleggelsen.
6For Nimrims vann skal bli til en ødemark, for gresset tørker bort. Alle skudd er borte, det finnes ikke noe grønt lenger.
7Derfor, den overfloden de har skaffet seg og alt de har lagret, bærer de bort over Poplenes bekk.
8For klageropet har nådd helt til Moabs grense, klagen over det lyder til Eglajim, ja, klagen når Be’er-Elim.
9For Dimons vann blir fulle av blod, fordi Jeg sender enda mer over Dimon. Løver skal komme over alle som blir berget derfra, men også over resten i landet.