1For Herren skal forbarme seg over Jakob og igjen utvelge Israel og gi dem hvile i deres eget land. De fremmede skal slutte seg til dem og være knyttet til Jakobs hus.
2Folkene skal ta dem og føre dem til deres eget sted, så skal Israels hus få dem i eie som slaver og slavekvinner i Herrens land. De som holdt dem i fangenskap, skal de ta til fange, og sine undertrykkere skal de herske over.
3På den dag Herren gir deg hvile fra ditt strev, fra din uro og det harde slavearbeidet du ble trellbundet til, skal det skje:
4Du skal stemme i denne spottevisen mot Babels konge: «Se, hvordan det er ute med undertrykkeren, det er ute med det frekke stedet.
5Herren har brukket de ugudeliges stokk, herskernes stav,
6som slo folkene i harme med endeløse slag, som hersket over folkeslagene i vrede. Det var forfølgelse uten skånsel.
7Hele jorden har fått hvile og ro. De bryter ut i jubelrop.
8Sannelig, også sypresstrærne og Libanons sedrer gleder seg over deg: ‘Etter at du er falt, har ingen tømmerhogger kommet opp mot oss.’
9Dødsriket der nede er opprømt på grunn av deg, for å møte fram når du kommer. For din skyld vekkes de dødes ånder opp, alle fyrstene på jorden. Det har reist opp alle folkeslagenes konger fra sine troner.
10De skal alle ta til orde og si til deg: ‘Så er da også du blitt like kraftløs som oss! Du er blitt lik oss!
11Din kongeprakt er støtt ned til dødsriket, til lyden av dine harper. Mark yngler under deg, og kryp dekker deg.’
12Å, at du er falt ned fra himmelen, du, strålende stjerne, morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene!
13For det er du som har sagt i ditt hjerte: ‘Til Himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord.
14Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste.’
15Men til dødsriket skal du føres ned, lengst ned i avgrunnens dyp.
16De som ser deg, skal stirre, granske deg og si: ‘Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongeriker,
17som gjorde verden til en ørken og rev ned byene i den, som aldri slapp sine fanger løs?’
18Alle folkeslagenes konger, hver og én, hviler med ære, hver i sitt eget hus.
19Men du er kastet bort fra din grav, som en foraktet kvist, helt dekket av drepte av dem som er gjennomboret med sverd, som farer ned til avgrunnens steinrøys. Du er som et nedtråkket lik.
20Du kommer ikke sammen med de andre ved gravferd, for du har ødelagt ditt land og slått ditt folk i hjel. De ondes slekt skal aldri mer nevnes.
21Gjør slaktestedet klart for hans sønner for deres fedres synders skyld, så de ikke får stå opp og ta landet i eie, og dekke verden med byer.»
22«For Jeg skal stå opp imot dem», sier Hærskarenes Herre, «og utrydde både navn og rest fra Babel, avkom og etterslekt, sier Herren.
23Jeg skal gjøre det til en eiendom for pinnsvin, til myrer med gjørmete vann. Jeg skal feie det bort med ødeleggelsens kost», sier Hærskarenes Herre.
24Hærskarenes Herre har sverget og sagt: «Sannelig, som Jeg har tenkt skal det skje, som Jeg har besluttet, skal det stå fast:
25Jeg skal knuse Assur i Mitt land, og på Mine fjell skal Jeg tråkke ham under Mine føtter. Da skal hans åk tas av dem, og hans byrde bli løftet av deres skuldre.
26Dette rådet er fastsatt for hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut over alle folkeslag.
27For Hærskarenes Herre har fastsatt det, og hvem kan da gjøre det til intet? Hans hånd er rakt ut, hvem kan da bøye den tilbake?»
28Dette er den profetien som kom i det året kong Ahas døde:
29«Gled deg ikke, du Filisterland, for staven som slo deg, er brukket. For ut av slangens rot skal det komme en giftslange, og dens frukt er en flygende seraf -slange.
30De førstefødte blant de fattige skal finne føde, og de trengende skal legge seg i trygghet. Jeg vil drepe din rot med hungersnød, og den skal slå din rest i hjel.
31Hyl, du port! Skrik, du by! Hele du Filisterland går i oppløsning. For røyk skal komme fra nord, og ingen har kommet ut av rekkene.
32Hva skal folkeslagets budbærere få til svar? At Herren har grunnlagt Sion, og at de elendige blant Hans folk skal finne sin tilflukt der.»