1Herrens Ord kom til meg, og det lød:
2«Menneskesønn, du bor midt i et opprørsk hus som har øyne å se med, men ikke ser, og ører til å høre med, men ikke hører. For de er et opprørsk hus.
3Derfor, menneskesønn, skal du gjøre klart det du trenger når du skal være i fangenskap, og dra i fangenskap på høylys dag rett foran øynene på dem. Du skal gå fra ditt bosted og dra i fangenskap til et annet sted, rett foran øynene på dem. Kanskje de vil forstå at de er et opprørsk hus.
4På høylys dag skal du bære ut sakene dine som om du skal dra i fangenskap, rett foran øynene på dem. Om kvelden skal du dra ut foran øynene på dem, lik de som drar i fangenskap.
5Grav deg gjennom muren foran øynene på dem, og ta med deg sakene dine ut gjennom den.
6Rett foran øynene på dem skal du ta sakene på skulderen og bære dem ut i det stummende mørket. Du skal dekke ansiktet, så du ikke kan se landet, for Jeg har satt deg til et tegn for Israels hus.»
7Så gjorde jeg som jeg var blitt befalt. Jeg bar sakene mine ut på høylys dag, som om jeg skulle dra i fangenskap. Om kvelden gravde jeg gjennom muren med hånden. Jeg bar sakene ut i det stummende mørket, og jeg bar dem på skulderen rett foran øynene på dem.
8Om morgenen kom Herrens Ord til meg, og det lød:
9«Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: ‘Hva er det du gjør?’
10Si til dem: Så sier Herren Gud: ‘Denne byrden angår fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus, som er midt i den.’
11Si: ‘Jeg er et tegn for dere. Slik som jeg har gjort, slik skal det bli gjort med dem. De skal dra bort i fangenskap.’
12Fyrsten som er iblant dem, skal bære sakene sine på skulderen i det stummende mørket og dra ut. De skal grave en åpning i muren for å føre ham ut gjennom den. Han skal dekke ansiktet, så han ikke kan se jorden med øynene.
13Jeg skal spenne ut Mitt garn over ham, og han skal fanges i Min snare. Jeg skal føre ham til Babel, til kaldeernes land. Men han skal ikke få se det. Der skal han dø.
14Alle dem som er rundt ham for å hjelpe ham, og alle stridstroppene hans, skal Jeg spre for alle vinder. Jeg skal trekke sverdet og komme etter dem.
15Da skal de kjenne at Jeg er Herren, når Jeg sprer dem blant folkeslagene og utover i landene.
16Men noen få av deres menn skal Jeg spare fra sverdet, hungersnød og pest, for at de kan fortelle om alle de avskyelige handlingene deres blant folkeslagene der de kommer. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.»
17Herrens Ord kom til meg, og det lød:
18«Menneskesønn, skjelvende skal du spise ditt brød, og med angst og frykt skal du drikke ditt vann.
19Si til folket i landet: Så sier Herren Gud om dem som bor i Jerusalem og om Israels land: ‘Med frykt og redsel skal de spise sitt brød og drikke sitt vann, så hennes land skal tømmes for alt det som fyller det, på grunn av volden blant alle som bor der.
20Da skal de bebodde byene, legges øde, og landet skal bli en ørken. Dere skal kjenne at Jeg er Herren.’»
21Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:
22«Menneskesønn, hva er dette for et ordtak som blir brukt om Israels land, når det sies: ‘Dagene blir bare flere, og hvert syn skal slå feil’?
23Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: ‘Jeg skal la dette ordtaket bli borte. De skal ikke mer bruke det som et ordtak i Israel.’ Men si til dem: ‘Dagene er nær da hvert syn skal få sin oppfyllelse.
24For det skal ikke mer være noe falskt syn eller noen smigrende spådom blant Israels hus.
25For Jeg, Herren, Jeg skal tale, og det Ordet Jeg taler, skal gå i oppfyllelse. Det skal ikke utsettes lenger. For i deres dager, du opprørske hus, skal Jeg tale ordet og oppfylle det’», sier Herren Gud.
26Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:
27«Menneskesønn, se, Israels hus sier: ‘Det synet han ser, skal først oppfylles om mange dager. Han profeterer om en fjern framtid.’
28Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: ‘Ingen av Mine ord skal utsettes lenger, men det ordet Jeg taler, det skal oppfylles’, sier Herren Gud.»