1Så løftet Ånden meg opp og førte meg til den østre porten av Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved døren til porten var det 25 menn. Midt iblant dem så jeg Ja’asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn. De var ledere for folket.
2Han sa til meg: «Menneskesønn, dette er de mennene som planlegger misgjerning og gir onde råd i denne byen.
3De sier: ‘Tiden til å bygge hus er ikke nær. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet.’
4Profeter derfor mot dem, profeter, du menneskesønn!»
5Da falt Herrens Ånd over meg. Han sa til meg: «Tal! Så sier Herren: ‘Dette har dere sagt, Israels hus. For Jeg kjenner til hva som har kommet opp i deres ånd.
6Dere har latt det bli mange drepte i denne byen, og dere har fylt gatene hennes med drepte.’
7Derfor sier Herren Gud: ‘Deres drepte som dere har lagt midt i den, de er kjøttet, og hun er gryten. Men Jeg skal føre dere ut av hennes midte.
8Dere frykter for sverdet. Jeg skal føre sverdet over dere’, sier Herren Gud.
9‘Jeg skal føre dere ut av hennes midte og overgi dere i hendene på fremmede, og Jeg skal felle dommer over dere.
10Dere skal falle ved sverdet. Ved Israels grense skal Jeg dømme dere. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.
11Byen skal ikke være en gryte for dere, dere skal heller ikke være kjøttet i hennes midte. Ved Israels grense skal Jeg dømme dere.
12Dere skal kjenne at jeg er Herren. For dere har ikke vandret i Mine lover eller holdt Mine dommer, men har gjort etter skikkene til hedningene rundt omkring dere.’»
13Mens jeg profeterte, skjedde det at Pelatja, Benajas sønn, døde. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil Du gjøre ende på Israels rest?»
14Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød:
15«Menneskesønn, dine brødre, dine søsken, dine nære slektninger og hele Israels hus, alle disse har blitt omtalt slik av dem som bor i Jerusalem: ‘Gå langt bort fra Herren. Dette landet er gitt oss som eiendom.’
16Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: ‘Selv om Jeg driver dem langt bort blant hedningfolkene, og Jeg spredte dem blant landene, var det bare en kort tid Jeg var en helligdom for dem i de landene de kom til.’
17Derfor skal de si: Så sier Herren Gud: ‘Jeg skal samle dere fra folkene, føre dere sammen fra de landene dere er spredt, og Jeg skal gi dere Israels land.
18De skal komme dit, og de skal fjerne alle de avskyelige gudebildene og alle avskyelighetene derfra.
19Så skal Jeg gi dem ett hjerte, og Jeg skal gi en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut fra kroppen deres og gi dem et kjøtthjerte i stedet,
20for at de kan vandre etter Mine lover, holde Mine dommer og gjøre etter dem. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud.
21Men de som har et hjerte som følger de avskyelige gudebildene og avskyelighetene deres, deres ferd skal Jeg føre over deres eget hode, sier Herren Gud.’»
22Så løftet kjerubene vingene, sammen med hjulene ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var der oppe over dem.
23Herrens herlighet steg opp fra midten av byen og ble stående på berget på østsiden av byen.
24Så løftet Ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til dem som var i fangenskap. Synet jeg hadde sett, steg opp fra meg.
25Jeg talte til dem som var i fangenskap, alle de ordene Herren hadde vist meg.