1Herren sa til Moses: «Enda en plage skal Jeg føre over Farao og Egypt. Etter det skal han la dere fare herfra. Når han lar dere fare, skal han sannelig drive dere fullstendig ut herfra.
2Tal nå så hele folket hører det, og hver mann må be sin nabo og hver kvinne må be sin nabokvinne om noe av sølv og noe av gull.»
3Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses meget stor i landet Egypt, i Faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
4Da sa Moses: «Så sier Herren: ‘Ved midnatt skal Jeg fare fram midt i Egypt.
5Alle de førstefødte i landet Egypt skal dø, fra den førstefødte hos Farao som sitter på sin trone, til den førstefødte av tjenestepikene som står bak håndkvernen, og alt det førstefødte av dyrene.
6Så skal det lyde et høyt klagerop over hele landet Egypt, som det aldri før har vært maken til, og som det aldri mer skal bli.
7Men blant alle Israels barn skal ikke engang en hund gi lyd fra seg, verken mot mennesker eller dyr, for at du skal kjenne at Herren gjør forskjell på Egypt og Israel.
8Alle disse tjenerne dine skal komme ned til meg og falle på kne for meg og si: «Dra ut, du og alt folket som følger deg.» Deretter skal jeg dra ut.’» Etter dette gikk han ut fra Farao i brennende vrede.
9Men Herren sa til Moses: «Farao skal ikke høre på dere, for at det skal bli mange av undrene Mine i landet Egypt.»
10Moses og Aron gjorde alle disse undrene framfor Farao. Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra ut av landet sitt.