1Prestene, levittene, hele Levis stamme, skal ikke ha noen del eller arv sammen med Israel. Herrens matoffer, Hans del, skal de ete.
2Noen arv skal han ikke ha iblant sine brødre. Herren er hans arv, slik Han sa til ham.
3Dette skal være prestenes rett fra folket, fra dem som ofrer et slaktoffer, enten det er okse eller en sau: De skal gi presten bogen, kjevene og magesekken.
4Førstegrøden av ditt korn, din most og din olje og det første av ullen fra småfeet ditt skal du gi ham.
5For Herren din Gud har utvalgt ham av alle stammene dine for at han skal stå og gjøre tjeneste for Herrens navn, han og hans sønner alle dager.
6Hvis en levitt kommer fra noen av byportene dine, fra hvilket sted i hele Israel han enn bor, og han kommer av all sin sjels lyst til det stedet Herren utvelger,
7da kan han gjøre tjeneste i Herren sin Guds navn, slik alle hans brødre levittene gjør, de som står der for Herrens ansikt.
8De skal ha like stor del til underhold, i tillegg til det han har fått fra salget av fedrearven sin.
9Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke etterligne avskyelighetene til folkeslagene som bor der.
10Det må ikke finnes noen hos deg som lar sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden, eller en som driver med spådom, eller en tegntyder eller en som tyder overnaturlige varsler, eller en trollmann
11eller en som kaster besvergelser eller er et medium for åndemaning, eller en som driver med spiritisme, eller en som påkaller de døde.
12For hver den som gjør dette, er til avsky for Herren. På grunn av disse avskyelighetene driver Herren din Gud dem bort fra ditt ansikt.
13Du skal være ulastelig for Herren din Gud.
14For disse folkeslagene som du skal drive bort, hører på tegntydere og spåmenn. Men deg har Herren din Gud ikke tillatt dette.
15En Profet som meg skal Herren din Gud oppreise for deg fra din midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.
16Det var alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på sammenkomstens dag, da du sa: ‘La meg slippe å høre lenger på Herren min Guds røst eller se denne mektige ilden, for da må jeg dø.’
17Og Herren sa til meg: ‘Det de har sagt, er rett.
18En Profet som deg skal Jeg oppreise for dem blant deres brødre. Jeg skal legge Mine ord i Hans munn, og Han skal tale til dem alt det Jeg befaler Ham.
19Da skal det skje: Hver den som ikke hører på Mine ord, som Han taler i Mitt navn, vil Jeg kreve ham til regnskap for.
20Men den profet som egenrådig taler ord i Mitt navn, ord Jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.’
21Hvis du sier i ditt hjerte: ‘Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er Herren som har talt?’
22Hvis en profet taler i Herrens navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord Herren har talt. Egenrådig har profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham.