1Ve dere som føler dere trygge på Sion og stoler på Samarias fjell, de gjeveste i det fremste blant folkeslagene, de som Israels hus søker til!
2Dra over til Kalne og se! Gå derfra til Hamat, den store! Gå så ned til Gat i Filisterland! Er dere bedre enn disse rikene? Eller har dere et større land enn de?
3Det er dere som fortrenger den onde dag, men som rykker voldssetet nær dere.
4Det er dere som ligger på elfenbeinssenger, strekker dere ut på divaner, og spiser lam av småfeet og kalver rett fra flokken av gjøfe.
5Det er dere som til harpemusikk synger oppdiktede sanger, og som selv finner opp musikkinstrumenter, slik som David.
6Det er dere som drikker vin av skåler, og salver dere med de beste oljer, men ikke sørger over Josefs skade.
7Derfor skal de nå drives i eksil, som de første av de bortførte, og festmåltidet til dem som ligger og drar seg, skal ta slutt.
8Herren Gud har sverget ved sin sjel, Herren Hærskarenes Gud sier: «Jeg regner Jakobs stolthet for en styggedom og hater hans borger. Derfor skal Jeg overgi byen og det som fyller henne.»
9Da skal det skje: Om det er ti menn igjen i ett hus, skal de dø.
10En slektning som skal stå for brenningen, skal ta opp beina for å bære dem ut av huset. Han skal si til en som er innerst i huset: «Er det flere hos deg?» Da skal han svare: «Ingen.» Han skal si: «Hysj! For ingen må nevne Herrens navn.»
11For se, Herren gir en befaling: Han skal slå det store huset i småbiter og det lille huset i stykker.
12Løper hester oppover klippen? Pløyer en den med okser, siden dere har forvendt retten til gift og rettferdighetens frukt til malurt?
13Det er dere som gleder dere over Lo-Debar, og som sier: «Har vi ikke skaffet oss Karnajim ved vår egen styrke?»
14«Men se, Jeg skal oppreise et folkeslag mot dere, Israels hus», sier Herren Hærskarenes Gud. «De skal undertrykke dere fra Lebo-Hamat helt til Arabadalen.»