1Hør dette ordet, Israels hus, en klagesang som Jeg stemmer i over dere:
2Hun har falt, hun skal aldri reise seg mer, jomfruen Israel. Hun ligger forlatt på sin egen jord. Det er ingen til å reise henne opp.
3For så sier Herren Gud: «I byen der 1000 drar ut, blir det 100 igjen, og i den der 100 drar ut, blir det ti igjen av Israels hus.»
4For så sier Herren til Israels hus: «Søk Meg, så skal dere leve.
5Søk ikke til Betel, kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be’er-Sjeba! For Gilgal skal sannelig dra i fangenskap, og Betel skal bli til intet.
6Søk Herren, så skal dere leve. Hvis ikke skal Han bryte ut som en ild i Josefs hus og fortære det, og i Betel er det ingen til å slokke den.
7Dere forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden.»
8Han gjorde Syvstjernen og Orion. Han vender dødsskygge til morgen og gjør dagen nattsvart. Han kaller på havets vann og øser det ut på jorden. Herren er Hans navn.
9Han lar det bryte fram ødeleggelse over den sterke, og Han lar ødeleggelse komme over festningen.
10I porten hater de den som taler til rette, og de avskyr den som taler sannhet.
11Derfor, fordi dere tramper ned den hjelpeløse og tar avgift av hans korn, så skal dere ikke få bo i de hus dere selv har bygd av tilhogd stein. Dere har plantet herlige vingårder, men dere skal ikke få drikke vin fra dem.
12For Jeg kjenner deres mange overtredelser og deres tallrike synder: Dere undertrykker den rettferdige og tar imot bestikkelser. De fattige avvises i porten.
13Derfor tier den kloke i denne tid, for det er en ond tid.
14Søk det gode og ikke det onde, for at dere kan leve. Så skal Herren, Hærskarenes Gud, være med dere, slik dere har sagt.
15Hat det onde, elsk det gode! Håndhev retten i porten! Kanskje Herren, Hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs rest.
16Derfor sier Herren, Hærskarenes Gud, Herren: «Det skal høres klage på alle torgene, og på alle gatene skal de si: ‘Ve, ve!’ De skal kalle bonden til sorg og de som kan klage, for å sørge.
17I alle vingårder skal det være sorg, for Jeg skal fare fram mellom dere», sier Herren.
18Ve dere som lengter etter Herrens dag! For hvilken nytte får Herrens dag for dere? Den skal være mørke og ikke lys.
19Det skal være som når en mann flykter fra en løve, men møter en bjørn i stedet. Eller det er som når han kommer inn i huset og støtter hånden mot veggen, og blir bitt av en slange.
20Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys? Er den ikke bekmørk, uten noe lysskjær?
21«Jeg hater, ja, Jeg forkaster deres høytid, og Jeg har ikke behag i deres festforsamlinger.
22Selv om dere bærer fram for Meg brennoffer og grødeoffer, tar Jeg ikke imot dem. Jeg ser heller ikke på deres gjøkalver som fredsoffer.
23Få bort fra Meg larmen av deres sanger, for Jeg vil ikke høre musikken fra dine harper.
24Men la retten velle fram som vann og rettferdigheten som en stadig flommende elv.
25Kom dere fram med slaktoffer og grødeoffer til Meg under de 40 årene i ørkenen, Israels hus?
26Sannelig, dere bar Sakkut, deres konge, og Kevan, deres gudebilder, deres guders stjerne, som dere hadde lagd dere.
27Derfor skal Jeg føre dere bort i fangenskap bortenfor Damaskus», sier Herren. Hans navn er Hærskarenes Gud.