1Da vi nå hadde skilt lag med dem og satt seil, holdt vi stø kurs og kom til Kos. Dagen etter kom vi til Rhodos og derfra til Patara.
2Da vi fant et skip som skulle seile over til Fønikia, gikk vi om bord i det og satte seil.
3Da vi hadde fått Kypros i sikte, styrte vi forbi øya på babord side, seilte videre til Syria og gikk i land ved Tyros, for der skulle skipet losse lasten sin.
4Da vi fant noen disipler, ble vi der i sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
5Da disse dagene var over for oss, brøt vi opp og dro videre. De fulgte oss alle med koner og barn, til vi var ute av byen. Og vi knelte på stranden og ba.
6Da vi hadde tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
7Da vi hadde avsluttet vår reise fra Tyros, kom vi til Ptolemais. Her hilste vi på brødrene og ble hos dem én dag.
8Neste dag reiste vi som var i følge med Paulus, videre og kom til Cæsarea. Der tok vi inn i huset til evangelisten Filip. Han var en av de sju, og vi ble hos ham.
9Denne mannen hadde fire døtre som var jomfruer, og de hadde profetiens gave.
10Vi ble der i mange dager, og på den tiden kom en profet ved navn Agabos ned fra Judea.
11Da han var kommet til oss, tok han beltet til Paulus, bandt hendene og føttene sine og sa: «Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette beltet, og overgi ham i folkeslagenes hender.»
12Da vi hørte dette, tryglet vi ham, både vi og de som var derfra, om at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
13Da svarte Paulus: «Hva mener dere med å gråte og knuse hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»
14Da han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: «Skje Herrens vilje!»
15Da disse dagene var gått, gjorde vi klart til avreise og dro opp til Jerusalem.
16Noen av disiplene fra Cæsarea slo følge med oss. De hadde med seg Mnason fra Kypros, en av de første disiplene, som vi skulle bo hos.
17Da vi var kommet til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
18Dagen etter gikk Paulus med oss inn til Jakob, og alle de eldste var til stede.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han nøye om alt det Gud hadde gjort blant folkeslagene ved hans tjeneste.
20Og da de hørte det, æret de Herren. De sa til Paulus: «Du ser, bror, hvor mange titusener av jøder som er kommet til tro, og de er alle nidkjære for loven.
21Men de har fått høre om deg at du lærer alle jødene ute blant folkeslagene, at de skal forlate Moses, og at du sier de ikke skal omskjære sine barn eller leve etter de overleverte skikkene.
22Hva så? Forsamlingen kommer helt sikkert sammen, for de vil få høre at du er kommet.
23Gjør derfor det vi sier til deg: Vi har fire menn her som har avlagt et løfte.
24Ta dem med og la deg rense sammen med dem, og betal utgiftene deres slik at de kan barbere hodene sine. Slik kan alle få vite at det de har hørt om deg, ikke er tilfelle, men at du også lever rett og holder loven.
25Men når det gjelder de av folkeslagene som er kommet til troen, har vi skrevet og bestemt at de ikke er forpliktet til å følge noe av dette, bortsett fra å holde seg borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt og fra hor.»
26Da tok Paulus mennene med seg. Neste dag, etter å ha latt seg rense sammen med dem, gikk han inn i tempelet for å melde fra om tidspunktet da renselsesdagene ville være avsluttet. På den tiden skulle et offer bæres fram for hver av dem.
27Da de sju dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i tempelet. De hisset opp hele folkemengden og la hånd på ham.
28De ropte: «Israelittiske menn, kom og hjelp! Dette er den mann som overalt lærer alle imot folket, imot loven og imot dette sted. Dessuten har han tatt med seg grekere inn i tempelet og gjort dette hellige stedet urent.»
29For de hadde tidligere sett efeseren Trofimos sammen med ham i byen og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
30Hele byen kom i opprør. Og folket stimlet sammen, grep Paulus og dro ham ut av tempelet. Og straks ble dørene stengt.
31Da de prøvde å drepe ham, ble det meldt til kommandanten for hæravdelingen at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med soldater og høvedsmenn, og styrtet ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom bort og grep ham og befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34Folkemengden ropte i munnen på hverandre. Da han på grunn av uroen ikke kunne få rede på hva som var sant, ga han ordre om at Paulus skulle føres til festningen.
35Da han nådde trappene, måtte han bæres av soldatene på grunn av folkemengdens brutalitet.
36For hele folkeskaren fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sier han til kommandanten: «Kan jeg få si deg noe?» Han svarte: «Kan du snakke gresk?
38Er ikke du den egypteren som for en tid siden fikk i stand et opprør og førte de 4000 morderne ut i ørkenen?»
39Men Paulus sa: «Jeg er en jødisk mann fra Tarsos i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg innstendig om å la meg få tale til folket.»
40Da han hadde gitt ham tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og gjorde tegn til folket med hånden. Da det var blitt helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa: