1Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn.
2Plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en mektig stormvind, og den fylte hele huset der de satt.
3Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem.
4De ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, etter som Ånden ga dem å tale.
5I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn fra hvert folkeslag under himmelen.
6Da denne lyden hørtes, kom folkemengden sammen og ble forvirret, fordi hver og en hørte dem snakke på sitt eget språk.
7Da ble de alle forskrekket, undret seg og sa til hverandre: «Se, er ikke alle disse som taler, galileere?
8Hvordan kan det ha seg at vi hører, enhver av oss på vårt eget språk, det som vi ble født inn i?
9Partere og medere og elamitter, de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontos og Asia,
10Frygia og Pamfylia, Egypt og de deler av Libya som grenser til Kyréne, besøkende fra Roma, både jøder og proselytter,
11kretere og arabere, vi hører dem tale på våre egne språk om Guds underfulle gjerninger.»
12Alle ble både forundret og i villrede, og sa til hverandre: «Hva kan da dette bety?»
13Andre spottet og sa: «De er fulle av ny vin.»
14Men Peter sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og merk dere mine ord.
15For disse er ikke beruset, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.
16Men dette er det som ble talt ved profeten Joel:
17«Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alt kjøtt. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer.
18Og over Mine slaver og slavekvinner vil Jeg utøse Min Ånd i de dager. Og de skal profetere.
19Jeg vil gjøre under på himmelen der oppe og tegn på jorden der nede: Blod og ild og røykskyer.
20Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
21Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»
22Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann Gud utpekte for dere ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved Ham midt iblant dere, slik dere selv også vet,
23etter at Han var blitt overgitt etter Guds fastsatte rådslutning og forutviten, tok dere Ham ved lovløse hender, korsfestet og drepte Ham.
24Ham reiste Gud opp etter å ha løst dødens veer, for det var ikke mulig at Han kunne holdes igjen av døden.
25For David sier om Ham: «Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for Han er ved Min høyre hånd, så Jeg ikke skal vakle.
26Derfor gledet Mitt hjerte seg, og Min tunge frydet seg. Ja, også Min kropp skal hvile med håp.
27For Du skal ikke forlate Min sjel i dødsriket, heller ikke skal Du la Din Hellige se fordervelse.
28Du har gjort livets veier kjent for Meg. Du skal fylle Meg med glede for Ditt åsyn.»
29Menn og brødre, la meg tale frimodig til dere om patriarken David, at han er både død og begravd og hans grav er hos oss til denne dag.
30Siden David var en profet og visste at Gud hadde tilsverget ham med en ed at ut fra frukten av hans kropp, det vil si av hans slekt, ville Han reise opp Kristus til å sitte på hans trone,
31så forutså han dette og talte om Kristi oppstandelse, at Hans sjel ikke skulle bli igjen i dødsriket, og at Hans kjøtt heller ikke skulle se forråtnelse.
32Denne Jesus reiste Gud opp, og det er vi alle vitner om.
33Etter at Han ble opphøyet til Guds høyre hånd og fra Far hadde fått løftet om Den Hellige Ånd, utøste Han dette som dere nå ser og hører.
34For David for ikke opp til Himlene men sier selv: «Herren sa til min Herre: «Sett Deg ved Min høyre hånd,
35til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine føtter.» »
36La derfor hele Israels hus vite med sikkerhet at Gud har gjort Denne Jesus som dere korsfestet, både til Herre og til Kristus.»
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Menn og brødre, hva skal vi gjøre?»
38Da sa Peter til dem: «Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe til Jesu Kristi navn til syndenes tilgivelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
39For løftet tilhører dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange Herren vår Gud vil kalle til seg.»
40Med mange andre ord vitnet han og formante dem: «La dere frelse fra denne vrange slekt!»
41De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt. Og den dagen ble omkring 3000 sjeler lagt til de andre.
42De holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære, samfunnet, brødsbrytelsen og ved bønnene.
43Da kom det frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
44Alle som trodde, var sammen og hadde alle ting felles.
45De solgte av eiendelene og det de hadde, og delte ut til alle etter som enhver hadde behov.
46De holdt seg daglig med samstemt sinn i tempelet, og de brøt brødet i hjemmene. De spiste sin mat med glede og hjertets oppriktighet.
47Hele tiden lovet de Gud og hadde velvilje hos hele folket. Daglig la Herren dem som ble frelst, til menigheten.