1Det første skriftet skrev jeg, Teofilos, om alt det Jesus begynte å gjøre og lære,
2inntil den dagen da Han ble tatt opp, etter at Han ved Den Hellige Ånd hadde gitt befalinger til de apostlene Han hadde utvalgt.
3For dem viste Han seg også levende etter sin lidelse ved mange sikre bevis. Han ble sett av dem i løpet av 40 dager, og talte om de ting som hører Guds rike til.
4Da Han var sammen med dem, befalte Han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på Faderens løfte, «det dere har hørt av Meg.
5For Johannes døpte jo med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.»
6Da de var kommet sammen, spurte de Ham: «Herre, vil Du på den tiden gjenopprette riket for Israel?»
7Han svarte dem: «Det er ikke deres sak å kjenne tider eller stunder som Faderen har underlagt sin egen myndighet.
8Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende.»
9Da Han hadde sagt dette, ble Han tatt opp mens de så på, og en sky tok Ham ut av syne.
10Mens de stirret opp mot himmelen idet Han steg opp, se, da sto to menn hos dem i hvite klær.
11De sa: «Galileiske menn, hvorfor står dere og stirrer opp mot himmelen? Den samme Jesus som ble tatt opp fra dere til Himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så Ham fare opp til Himmelen.»
12Da dro de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som kalles Oljeberget, i nærheten av Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
13Da de var kommet inn, gikk de opp i den øvre salen hvor de pleide å holde til: Peter, Jakob, Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.
14Alle disse holdt seg samstemt til bønnen og påkallelsen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre.
15I de dagene sto Peter fram midt iblant disiplene, til sammen var de omkring 120 samlet, og han sa:
16«Menn og brødre, det skriftordet måtte oppfylles som Den Hellige Ånd på forhånd talte ved Davids munn om Judas, han som ble veiviser for dem som tok Jesus til fange.
17Han var regnet blant oss og fikk del i denne tjenesten.
18Nå fikk denne mannen en åker for urettferdighetslønnen. Da han landet hodestups, ble buken revet opp, og alle innvollene hans veltet ut.
19Det ble kjent for alle som bor i Jerusalem. Slik ble denne åkeren kalt Hakeldama på deres eget språk, det betyr Blodåkeren.
20For det er skrevet i Salmenes bok: La hans bolig bli øde, og la ingen bo i den. Og: La en annen ta hans tilsynstjeneste!
21Derfor må en av de menn som har fulgt oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
22helt fra Johannes’ dåp til den dagen Han ble tatt opp fra oss, en av disse skal være vitne om Hans oppstandelse sammen med oss.»
23De foreslo to: Josef, som ble kalt Barsabbas, med etternavnet Justus, og Mattias.
24Og de ba og sa: «Du, Herre, som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to Du har utvalgt
25til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas misbrukte, så han kunne gå til sitt eget sted.»
26Så kastet de lodd om dem. Loddet falt på Mattias, og han ble regnet sammen med de elleve apostlene.