1Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som ble opphøyet, Jakobs Guds salvede, Israels salmist:
2«Herrens Ånd har talt ved meg, og Hans Ord er på min tunge.
3Israels Gud har talt, til meg har Israels Klippe sagt: ‘Menneskenes hersker er rettferdig, Han hersker med gudsfrykt.
4Han er som lyset om morgenen når solen stiger opp, en morgen uten skyer, som det spede gresset spirer fram fra jorden når det er klart og solen skinner etter regn.’
5For har ikke mitt hus det slik med Gud? For en evig pakt har Han gjort med meg, som i alt er ordnet og trygg, for her er hele min frelse og alt som behager Ham. Vil Han ikke la det spire fram?
6Men de onde er alle sammen som torner som ryddes bort, fordi en ikke kan ta i dem med hånden.
7Men den som rører dem, må bruke jern og spydskaft, og de skal brennes helt opp på ilden der de ligger.»
8Dette er navnene på Davids krigere: Hakmonitten Josjeb-Basjebet var overhode for førerne. Han ble kalt esnitten Adino, for han hadde drept 800 menn på én gang.
9Etter ham kom Elasar, ahoahitten Dodos sønn. Han var en av krigerne som var sammen med David da de hånte filisterne som var samlet der til strid, og Israels menn hadde trukket seg tilbake.
10Han sto fram og slo til mot filisterne helt til han var utmattet i armen, og hånden hans hang fast i sverdet. Herren sørget for en stor seier på den dagen. Etter ham kom hæren tilbake bare for å plyndre.
11Etter ham kom Sjamma, hararitten Ages sønn. Filisterne hadde samlet en hær et sted der det var et jorde fullt av linser. Så flyktet hæren for filisterne.
12Men han stilte seg opp midt på jordet, forsvarte det og drepte filisterne. Slik sørget Herren for en stor seier.
13En gang ved høsttiden kom tre av de 30 overhodene ned til David i hulen ved Adullam. Filisternes hær lå i leir i Refa’imdalen.
14Den gangen var David i borgen, og filisternes vaktstyrke var da i Betlehem.
15Da ble David grepet av en sterk lengsel og sa: «Hvem kan la meg få drikke vann av Betlehemskilden, den som er ved porten.»
16Da brøt de tre krigerne seg gjennom filisternes leir, øste opp vann fra Betlehemskilden, den som var ved porten, og tok det med til David. Likevel ville han ikke drikke det, men øste det ut for Herren.
17Han sa: «Må det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Er ikke dette blodet til menn som dro inn med fare for sitt liv?» Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre krigerne.
18Abisjai, Joabs bror, Serujas sønn, var overhode for de tre andre. Han løftet spydet sitt mot 300 menn, drepte dem og vant seg et navn blant disse tre.
19Var det ikke han som fikk størst ære blant de tre? Derfor ble han føreren deres. Men han nådde ikke opp mot de tre første.
20Benaja, Jojadas sønn, var en mektig mann. Han var fra Kabse’el, og han hadde utført mange storverk. Han hadde drept to løvehelter fra Moab. På en dag det hadde snødd, hadde han også gått ned og drept en løve midt i en brønn.
21Han drepte også en egypter, en uvanlig stor mann. Egypteren hadde et spyd i hånden. Så gikk han ned til ham med en stav, vred spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.
22Alt dette gjorde Benaja, Jojadas sønn, og han vant seg et navn blant de tre krigerne.
23Han fikk større ære enn de 30, men han nådde ikke opp til de tre første. David satte ham over livvakten sin.
24Asael, Joabs bror, var en av de 30. Videre var det Elkanan, sønn av Dodo fra Betlehem,
25haroditten Sjamma, haroditten Elika,
26peletitten Heles, Ira, tekoaitten Ikkesjs sønn,
27anatotitten Abieser, husjatitten Mebunnai,
28ahoahitten Salmon, netofatitten Mahrai,
29Heleb, netofatitten Baanas sønn, Ittai, sønn av Ribai fra Gibea, som tilhørte Benjamins barn,
30piratonitten Benaja, Hiddai fra bekkene ved Ga’asj,
31haarabatitten Abi-Albon, bakurimitten Asmavet,
32sja’albonitten Eljakba, en av sønnene til Jasjen, Jonatan,
33hararitten Sjamma, Akiam, hararitten Sjarars sønn,
34Elifelet, ma’akatitten Ahasbais sønn, Eliam, gilonitten Ahitofels sønn,
35karmelitten Hesrai, arabitten Pa’arai,
36Jigal, sønn av Natan fra Soba, gaditten Bani,
37ammonitten Selek, be’erotitten Nakrai, våpenbæreren til Joab, Serujas sønn,
38jattiritten Ira, jattiritten Gareb
39og hetitten Uria. Til sammen 37.