1Så kvad David for Herren med ordene i denne sangen på den dagen Herren utfridde ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.
2Han sa: «Herren er min klippe, min festning og min redningsmann,
3min klippefaste Gud, Den jeg tar min tilflukt til, mitt skjold og mitt frelses horn, min borg og min tilflukt. Min Frelser, Du redder meg fra vold.
4Jeg vil påkalle Herren, som er lovprisning verdig, så skal jeg bli frelst fra mine fiender.
5Jeg ble omsluttet av dødens bølger, og ugudelighetens strømmer skremte meg.
6Dødsrikets bånd omsluttet meg. Jeg ble truet av dødens snarer.
7I min trengsel kalte jeg på Herren og ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt rop nådde Hans ører.
8Da ristet jorden og skalv. Himmelens grunnvoller skaket og ble rystet, for Han ble vred.
9Røyk steg opp fra Hans nese og fortærende ild fra Hans munn. Kull ble satt i brann av den.
10Han senket også himmelen og steg ned med mørke under sine føtter.
11Han red på en kjerub og fløy. Han viste seg på vindens vinger.
12Han gjorde mørket til dekke rundt seg, vannmasser og himmelens mørke skyer.
13Fra stråleglansen foran Ham ble glødende kull tent i brann.
14Herren tordnet fra Himmelen, og Den Høyeste hevet sin røst.
15Han sendte ut piler og spredte dem, og med lynglimt forvirret Han dem.
16Så kom havets kanaler til syne, verdens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved pusten som blåste fra Hans nese.
17Han sendte bud fra det høye, Han grep meg, Han dro meg opp av mange vann.
18Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.
19De truet meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.
20Han førte meg også ut i åpent land. Han fridde meg ut, fordi Han hadde velbehag i meg.
21Herren lønnet meg etter min rettferdighet. Etter mine henders renhet har Han gjengjeldt meg.
22For jeg har holdt fast på Herrens veier og har ikke veket bort fra min Gud i ondskap.
23For alle Hans dommer sto for meg, og jeg vek ikke av fra Hans lover.
24Jeg var ulastelig for Ham, og jeg holdt meg borte fra min misgjerning.
25Derfor har Herren gitt meg igjen etter min rettferdighet, etter min renhet for Hans øyne.
26Mot den barmhjertige viser Du Deg barmhjertig. Mot en rettskaffen mann viser Du Deg rettskaffen.
27Mot den rene viser Du Deg ren. Og mot den falske viser Du Deg vrang.
28For et ydmykt folk frelser Du. Men Dine øyne er vendt mot de stolte, så Du kan støte dem ned.
29For Du er mitt Lys, Herre. Herren tenner lyset i mitt mørke.
30For med Deg kan jeg løpe ut mot en krigshær. Med min Gud kan jeg hoppe over en mur.
31Gud, Hans vei er fullkommen. Herrens Ord er bevist å være rent. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til Ham.
32For hvem er Gud, foruten Herren? Og hvem er en klippe, foruten vår Gud?
33Gud er min styrke og kraft, og Han setter den ulastelige fri på sin vei.
34Han gjør mine føtter lik hjortens, og setter meg på mine høyder.
35Han lærer mine hender opp til strid, så en bue av bronse kan spennes av mine armer.
36Du har gitt meg Din frelses skjold. Din ydmykhet har gjort meg stor.
37Du ga rom for mine skritt, så ikke mine ankler sviktet.
38Jeg har forfulgt mine fiender og ødelagt dem. Jeg vendte ikke tilbake før de var utslettet.
39Jeg har utslettet dem og såret dem, så de ikke klarte å reise seg. De har falt under mine føtter.
40For Du har spent styrke rundt meg til slaget. Du har tvunget mine motstandere i kne.
41Du har også vist meg nakken på mine fiender, slik at jeg ødela dem som hatet meg.
42De skuet omkring, men det var ingen til å frelse; til Herren så de, men Han svarte dem ikke.
43Så knuste jeg dem som fint støv på jorden. Jeg tråkket på dem, som på sølen i gatene, og spredte dem utover.
44Du har fridd meg ut fra mitt folks stridigheter. Du har bevart meg som hode for folkeslagene. Et folk jeg ikke har kjent, skal tjene meg.
45De fremmede kryper for meg. Så snart de hører om meg, lyder de meg.
46De fremmede visner bort og kommer forskremte fram fra sine skanser.
47Herren lever! Lovet være min Klippe! Gud er opphøyet, min frelses Klippe!
48Det er Gud som gir meg hevn, og som legger folkene under meg.
49Han frir meg ut fra mine fiender. Du opphøyer meg også over dem som reiser seg mot meg. Fra den voldelige mann har Du fridd meg ut.
50Derfor vil jeg prise Deg blant folkeslagene, Herre, og lovsynge Ditt navn.
51Et frelsens tårn er Han for sin konge, og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans slekt til evig tid.»