1Når det gjelder kjøtt som er ofret til avguder, så vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger.
2Hvis noen mener at han vet noe, så kjenner han det ennå ikke slik han burde kjenne det.
3Men hvis noen elsker Gud, da er han kjent av Ham.
4Når det er spørsmål om å spise av kjøtt som er ofret til avguder, vet vi altså at det ikke finnes noen avgud i verden, og at det ikke finnes noen annen Gud enn Én.
5For selv om det er noen som kalles guder, enten i himmelen eller på jorden, siden det er mange guder og mange herrer,
6er det likevel for oss bare Én Gud, vår Far. Alle ting er av Ham, og vi er til for Ham. Det er Én Herre, Jesus Kristus, og alle ting er ved Ham, og vi lever ved Ham.
7Men det er ikke alle som har denne kunnskapen. For noen, som i sin samvittighet er bundet til avguden, spiser ennå det som er ofret til en avgud. Og deres svake samvittighet blir besmittet.
8Mat forandrer ikke vår stilling for Gud. For om vi spiser eller ikke spiser, er vi verken bedre eller verre.
9Men pass på at denne friheten dere har, ikke på noen måte blir en snublestein for de svake.
10For hvis noen ser at dere som har kunnskap, spiser i et avgudstempel, vil ikke da samvittigheten til den som er svak, bli så frimodig at han spiser av avgudsofrene?
11Skal din kunnskap føre til at den svake går fortapt, det mennesket Kristus døde for?
12Når dere på den måten synder mot søsken og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.
13Hvis mat fører min bror til fall, vil jeg aldri i evighet spise offerkjøtt, så jeg ikke fører min bror til fall.