1 Corinthians 7— BGO

¹Når det gjelder det dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke røre en kvinne.

²Men på grunn av hor skal enhver mann ha sin egen kone, og enhver kvinne skal ha sin egen ektemann.

³Ektemannen skal gi sin kone den ekteskapelige ømhet han skylder henne, og det samme skal kona overfor ektemannen.

⁴Kona rår ikke over sin egen kropp, men ektemannen rår over den. På samme måte rår heller ikke ektemannen over sin egen kropp, men kona rår over den.

⁵Hold dere ikke borte fra hverandre, uten at dere er blitt enige om det for en stund, slik at dere kan hengi dere til faste og bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende.

⁶Jeg sier dette som en tillatelse, ikke som et påbud.

⁷For jeg skulle ønske at alle mennesker var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, én på denne måten og én annen annerledes.

⁸Jeg sier til de ugifte og til enkene: Det er godt for dem om de fortsatt kan være slik jeg er.

⁹Men hvis de ikke kan leve avhol-dende, så skal de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst.

¹⁰De som er gift, pålegger jeg, det vil si ikke jeg, men Herren: En kone skal ikke skille seg fra sin ektemann.

¹¹Men er hun skilt fra ham, skal hun leve ugift eller bli forlikt med sin ektemann. Og en ektemann skal ikke skille seg fra sin kone.

¹²Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun er villig til å leve sammen med ham, da skal han ikke skille seg fra henne.

¹³Og en kvinne som har en ektemann som ikke tror, skal ikke skille seg fra ham hvis han er villig til å leve sammen med henne.

¹⁴For den ikke-troende ektemannen er helliget ved sin kone, og den ikke-troende kona er helliget ved sin ektemann, ellers ville deres barn vært urene, men nå er de hellige.

¹⁵Men dersom den ikke-troende vil skille seg, må han få lov til å skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.

¹⁶For hvordan vet du kone, om du kan frelse din ektemann? Eller hvordan vet du ektemann, om du kan frelse din kone?

¹⁷Slik Gud har tildelt hver enkelt, slik Herren har kalt hver enkelt, slik skal han leve videre. Og dette gir jeg befaling om i alle menighetene.

¹⁸Ble noen kalt som omskåret? Han skal ikke bli uomskåret igjen. Ble noen kalt som uomskåret? Han skal ikke la seg omskjære.

¹⁹Omskjærelse er ingenting, og mangel på omskjærelse er ingenting. Det som betyr noe, er å holde Guds bud.

²⁰Enhver skal være i det kall som han var i, da han ble kalt.

²¹Ble du kalt som slave? Vær ikke opptatt av det. Men dersom du kan bli fri, så gjør heller bruk av det.

²²For den som er kalt i Herren mens han er slave, er likevel Herrens frie menneske. Likedan er den som ble kalt mens han var fri, Kristi slave.

²³Dere ble kjøpt for en høy pris. Vær derfor ikke slaver under menneskene!

²⁴Mine søsken, hver enkelt skal bli hos Gud der han var da han ble kalt.

²⁵Når det gjelder jomfruene, har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg gir råd fordi jeg av Herren har fått miskunnhet til å være troverdig.

²⁶Derfor mener jeg at det på grunn av den nøden som er nå, er godt for et menneske å bli værende som han er:

²⁷Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli løst! Er du løst fra en kone? Søk ikke etter en kone!

²⁸Selv om du gifter deg, har du ikke syndet. Hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men disse vil få trengsel i dagliglivet, noe jeg gjerne vil spare dere for.

²⁹Dette sier jeg, søsken, tiden er kort, så fra nå av må de som har ektefelle, være som om de ikke hadde noen.

³⁰De som gråter, må være lik de som ikke gråter, de som gleder seg, lik de som ikke gleder seg, de som kjøper, som om de ikke eide noe,

³¹og de som benytter seg av denne verden, lik de som ikke utnytter den. For verden i sin nåværende form forsvinner.

³²Jeg vil at dere skal slippe å ha bekymringer. Den som er ugift, har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren.

³³Den som er gift, har omsorg for det som hører denne verden til, hvordan han kan være til behag for sin kone.

³⁴Det er forskjell på en kone og en jomfru. En ugift kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på kropp og ånd. Men hun som er gift, har omsorg for det som hører denne verden til, hvordan hun kan være til behag for ektemannen.

³⁵Dette sier jeg til deres eget beste, ikke for at jeg skal legge en felle for dere, men av hensyn til det som sømmer seg, og for at dere kan tjene Herren uten å bli hindret av noe.

³⁶Om noen mener at han fører skam over sin datter som er jomfru, hvis hun har passert gifteferdig alder, og det må være slik, så kan han gjøre det han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg!

³⁷Men den som står fast i sitt hjerte, uten å være tvunget, men har anledning til å følge sin egen vilje og har bestemt i sitt hjerte at han vil la sin datter som er jomfru, fremdeles være ugift, han gjør vel.

³⁸Den som gir henne til ekte, gjør altså vel. Men den som ikke gir henne til ekte, gjør bedre.

³⁹En kvinne er ved ekteskapsloven bundet så lenge ektemannen lever. Men dersom hennes mann dør, er hun fri til å gifte seg med den hun vil, bare det skjer i Herren.

⁴⁰Men etter min mening er hun lykkeligere hvis hun blir som hun er – og jeg mener da også å ha Guds Ånd.