1Jesus kom da 6 dage før paaske til Betania, hvor Lazarus var, som havde været død, og som han havde opvakt fra døde;
2derfor beredte de ham et maaltid, og Maria vartede op, men Lazarus var en af dem, som laa tilbords med ham.
3Maria tog derfor et pund ægte, meget kostbar nardus-salve, salvede Jesu fødder og tørrede hans fødder med sit haar; men huset blev fuldt af salvens duft.
4Derfor sagde en af hans disciple, Judas Simons søn Iskariot, som blev hans forræder:
5hvorfor blev den salve ikke solgt for 300 mark og givet til fattige?
6Men det sagde han, ikke fordi han bekymrede sig om de fattige, men fordi han var en tyv og havde kassen, og bar, hvad der blev lagt deri.
7Derfor sagde Jesus: Lad hende være! hun har gjemt dette til min begravelses dag;
8thi fattige har i altid hos eder; men mig har i ikke altid.
9Da mange folk af Jøderne fik at vide, at han var der, saa kom de ikke alene for Jesu skyld, men ogsaa for at faa Lazarus at se, som han havde opvakt fra døde;
10men ypperstepræsterne holdt raad om, ogsaa at slaa Lazarus ihjel;
11for mange af Jøderne gik for hans skyld hen og troede paa Jesus.
12Næste dag, da den store skare, som var kommen til højtiden, hørte, at Jesus kom til Jerusalem,
13toge de palmegrene, gik ham imøde og raabte: Hosanna! velsignet ham, som kommer i Herrens navn, Israel konge!
14Men Jesus fandt et lille æsel og satte sig paa det, som skrevet er:
15Frygt ikke, Zions datter! se, din konge kommer, ridende paa et æsels føl.
16Men det forstod hans disciple ikke først; men da Jesus var forherliget, huskede de paa, at dette var skrevet om ham, og at de havde gjort dette for ham.
17Den skare altsaa, som var med ham, da han kaldte Lazarus ud af graven og opvakte ham fra døde, aflagde vidnesbyrd;
18og derfor gik folket ham imøde, fordi de hørte, at han havde gjort dette tegn.
19Farisæerne sagde derfor til hverandre: I se, at i kommer ingen veje; se, al verden gaaer efter ham!
20Men der var nogle hellener blandt dem, som var dragne op for at tilbede paa højtiden,
21de gik da til Filip fra Betsajda i Galilæa, bad ham og sagde: herre, vi ønske at se Jesus!
22Filip kommer og siger til Andreas det, og Andreas og Filip siger det igjen til Jesus.
23Men Jesus svarede dem og sagde: Timen er kommen, at menneskens Søn skal forherliges.
24Sandelig, sandelig siger jeg eder: Hvis hvedekornet ikke falder i jorden og døer, bliver det ene, men hvis det døer, bærer det meget frugt.
25Den, som elsker sin sjæl, vil tabe den, og den, som hader sin sjæl i denne verden, vil bevare den til evigt liv.
26Hvis nogen tjener mig, maa han følge mig, og hvor jeg er, der maa og min tjener være; og naar nogen tjener mig, vil Faderen ære ham.
27Nu er min sjæl forfærdet, og hvad skal jeg sige? Fader! frels mig fra denne time; dog, derfor er jeg kommen til denne time.
28Fader! herliggjør dit navn! Da kom der en røst fra himmelen: Baade har jeg herliggjort og vil atter herliggjøre det!
29Da sagde folket, som stod og hørte det: Det tordnede; andre sagde: En engel talede til ham.
30Saa tog Jesus Ordet og sagde: Denne røst kom ikke for min, men for eders skyld.
31Nu gaaer der dom over verden, nu vil denne verdens fyrste blive kastet udenfor;
32og naar jeg bliver ophøjet fra jorden, vil jeg drage alle til mig.
33Men dette sagde han for at give tilkjende, hvad død han skulde dø.
34Folket svarede ham: Vi har hørt af loven, at Kristus bliver til evig tid, og hvorledes siger du: Menneskens Søn maa ophøjes? Hvem er denne Menneskens Søn?
35Jesus sagde derfor til dem: Endnu en liden stund er lyset hos eder: Vandrer! mens i har lyset, at mørke ikke skal overfalde eder; og den, som vandrer i mørket veed ikke, hvor han gaaer hen;
36troer paa lyset, medens i har lyset, for at i kan blive lysets børn. Dette talede Jesus, han gik bort og unddrog sig fra dem.
37Men skjøndt han havde gjort saadanne tegn for deres øjne, troede de ikke paa ham,
38at profeten Jesajas Ord, som han sagde, maatte blive opfyldt: Herre, hvem har troet hvad vi har hørt, og for hvem er Herrens arm aabenbaret?
39Derfor kunde de ikke tro, for Jesaja siger igjen:
40Han har blindet deres øjne og forhærdet deres hjærte, saa de se ikke med øjnene og forstaa ikke med hjærtet og omvende sig, og jeg kunde læge dem.
41Det saae Jesaja, da han saae hans herlighed og talede om ham. -
42Dog alligevel troede ogsaa mange af øvrigheden paa ham; men de bekjendte ham ikke for farisæernes skyld, for at de ikke skulde blive satte i band;
43thi de holdt mere af menneskers ære end af ære for Gud. -
44Men Jesus raabte og sagde: Den, som troer paa mig, troer ikke paa mig, men paa ham, som sendte mig;
45og den, som seer mig, seer ham, som sendte mig.
46Jeg \lys\ er kommen til verden; for at hver, som troer paa mig, ikke skal blive i mørket;
47og naar nogen hører mine Ord og troer ikke, dømmer jeg ham ikke; thi jeg er ikke kommen for at dømme verden, men for at frelse verden.
48Den, som foragter mig og ikke tager mod mine Ord, har den, som dømmer ham, Ordet, som jeg har talet, det skal dømme ham paa den yderste dag,
49for jeg har ikke talet af mig selv, men Faderen, som sendte mig, han har givet mig befaling om, hvad jeg skal sige, og hvad jeg skal tale,
50og jeg veed, at hans befaling er evigt liv; derfor, hvad jeg taler, taler jeg saaledes, som Faderen har sagt mig.