1Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.
2Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.
3De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.
4Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.
5Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.
6Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.
7O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.