1Da tok Job til orde og sa:
2Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
6Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
7Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?